Han har selv kjent forfølgelsen på kroppen. Men «Lukas» ønsker å disippelgjøre de få kristne i byen, så de kan vokse i troen på en Gud som frelser av nåde.
«Lukas» bor i en by i Mongolia hvor befolkningsmajoriteten tilber en gud som krever gjerninger til gjengjeld for frelsen. Den kristne minoriteten består av et flertall husmenigheter, og til denne dag har myndighetene gjort det problematisk hver gang det har vært forsøkt å registrere en offisiell, lovlig kirke.
Til tross for at det er en ung kirke med mange utfordringer, er den voksende. Den hellige ånds virke er synlig. Nye troende kommer til, og mennesker som denne mannen vokser frem i modenhet og visdom.
Like før jul presenterte Lukas sin tanke om å begynne med disippelgjøring av nye troende her i byen. Årsakene er flere, men i hovedsak ønsker han å legge best mulig til rette for å se nyomvendte vokse i troen. Han vil lære dem å be og lese i Bibelen, slik at de kan få vokse i tro og frimodighet.
I likhet med andre ser Lukas at behovet for gode ledere er stort. De fleste lederne i byen har hatt lite eller tilnærmet ingen opplæring, og noen har ikke vært troende i mer enn 3-4 år.
Han ønsker derfor å lære opp andre og legge til rette for at Gud kan løfte frem noen som vil være med å skape enhet og vekst blant sine brødre og søstre. Hvem vet, kanskje det på sikt kan være mulig å registrere en offisiell kirke.
Lukas har nå drevet denne gruppen siden januar. Til nå har det vært vanskelig å få kontinuitet i arbeidet. Han har et sterkt ønske om å være med og lære opp nye kristne, men disse står gjerne alene om sin tro blant familie og venner. Det har gjort at noen er redde for å møte opp, i frykt for hva som skjer om troen deres blir kjent.
Han har selv opplevd forfølgelsen fysisk på kroppen og vet godt hvilke prøvelser som kan komme ved å stå fram som en Jesu etterfølger. I en by med mange konflikter også mellom en del av husmenighetene, har han et sterkt ønske om å skape et mer nøytralt felleskap for nye som kommer til.
De skal slippe å bli dratt inn i eksisterende relasjonelle uenigheter, og samtidig skape en arena hvor de kan lovsynge, be og oppmuntre hverandre i troen på Jesus.
I byen vår har de fleste blitt lært opp i troen på at frelsen er et resultat av våre handlinger her på jorden. Den siste tiden har vi i bibelgruppa brukt mye tid på Efeserne. I møte med Jesus snus deres tidligere frelsesforståelse på hodet.
Efeserne 2.8 forteller oss at, ”av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.”
Det de tidligere har lært om gjerninger som frelser, mister sin betydning i møte med Jesus. Deres gjerninger grunner ikke lenger i ønsket etter egen vinning, men i Jesus kjærlighet til oss og trangen etter å vise andre hvem Han er.