Å være misjonær vil si å ha mange mennesker nært innpå seg. Hjemmet ditt blir en arena hvor du kan la mennesker komme nærme. For oss har filmkvelder blitt en flott arena for å bygge relasjoner og peke på evige sannheter!
Filmkvelder er virkelig blitt til noen fine kvelder i hjemmet vårt for oss alle fire i familien.
Våre to gutter gleder seg hver gang over ungdommene som kommer inn i hjemmet vårt relativt seint på kvelden, og de synes det er helt i orden å gå inn på kjøkkenet for å spise kveldsmat når filmen starter i stua. De gleder seg til å stikke hodet inn i stua for å si «god natt» før de legger seg i senga. Bakgrunnslyder av filmen sovner begge guttene lett ifra.
Vi voksne er blitt glade i ungdommene som kommer, vi rett og slett koser oss sammen med dem. Ekstra gøy er det stadig å få lov til å bli kjent med nye som kommer. Det å få lov til å være sammen med dem alle i sitt eget hjem er til velsignelse.
Kultur er interessant! Endelig ser det ut som vi har klart å få filmkveldene til å bli kvelder der ungdommene tør å komme når de kan komme og gå når de må gå.
Det vanlige i Japan er å komme og gå etter de oppgitte tidspunktene verten kommer med. Hvis du ikke kan innfri å være der hele det oppgitte tidsrommet, melder du avbud. Vi oppgir klare tidspunkter for når tid filmkvelden starter og avslutter slik det forventes, men nå har mange ungdommer frimodighet til å komme både for seint og gå for tidlig.
Denne friheten har nok ført til at vi stadig opplever at mange kommer innom på en filmkveld. Det er veldig kjekt! Både ungdommer vi kjenner fra kirka og deres skolevenner kommer igjen og igjen inn i hjemmet vårt når vi snurrer film.
Vi har startet på Narnia-filmene, og denne lørdagen (1. februar) var det den andre Narnia-filmen vi så. Etter filmen kunne Ole Bjarne på japansk med sannhet slå fast at vi tror på Gud som tilgir oss det gale vi gjør. Det er ingenting som er for galt så Gud ikke kan tilgi. Og Guds tilgivelse gjenoppretter og gjør godt, den krever ikke vellykkethet. Guds tilgivelse er kjærlighet.
Dette budskapet er virkelig det motsatte av hva japanske ungdommer får høre om til daglig. Her er det bare vellykkethet som fører til noe godt i livet. Og i denne vellykketheten ligger æren av å være den du er. Det vil si at om du ikke er vellykket, vil skammen ramme deg.
Vi tror Gud elsker mennesket og har gitt det en verdi foruten å se på hva mennesket gjør. Japanere tenker at de er hva de gjør. Når vi sier til en japaner at du kan være god og gjøre gale ting, blir de forvirret. Når vi så sier at onde mennesker kan gjøre gode ting, blir de helt rystet.
Vårt håp er at stadig flere japanske ungdommer kan få øye på deres egenverdi i hva de er. Altså at ikke deres verdi bygger på hva de gjør. Guds tilgivelse opplever vi som et sterkt vitnesbyrd på at vår egentlige verdi ligger i hva vi er, og ikke i hva vi gjør.
Foruten å se på film spiste vi frukt og popkorn, snakket og tøyset vi, og vi spilte ulike brettspill sammen. En flott kveld!