Visdom i hverdagen

For et par uker siden spurte en venn av meg om jeg kunne hjelpe ham med en ny jakke. Årsaken var at han ble så kald mens han kjørte taxi. Han hadde ikke råd til å la bilen stå på tomgang mellom turene, og vi vet alle at det fort blir kaldt i en bil som ikke får stå å gå på vinterstid. Denne karen venter i opp til to timer mellom kjøreturene på alt fra 500 meter til fire kilometer. Jeg valgte å svare nei denne gangen.  Var det riktig?

Alltid velkommen

I skrivende stund ringte den samme vennen meg. Familien vår har vært uten strøm noen dager på grunn av storm, og i natt krøp temperaturen ned til – 25 grader. Denne vennen bor i et lite hus sammen med familien på fem. Materielt sett har de lite. Han visste at vi var uten strøm og varme i leiligheten, og han ville bare minne oss på at vi alltid var hjertelig velkommen. Vi skulle få både mat og varme.

Når skal vi si nei?

Hvordan kan de som har så lite være så rause, mens vi som har så mye holder tilbake?

Bibelen forteller oss at vi skal hjelpe blant annet sultne og fattige. Likevel sier fornuft og erfaring at det er tilfeller man også må si nei.  Vi ønsker å gi hjelp som gir langvarig virkning og målet må jo være at mennesker skal kunne greie seg mest mulig selv. Samtidig kan det ikke benektes at det som er små beløp for oss kan bety en utrolig forskjell for våre venner her. At en liten pengegave kan gi mat til en familie som har barn som legger seg sultne til sengs. Hvordan kan jeg vite når jeg skal si ja eller nei?

Hjelp i rette tid?

Jeg har også måtte spørre meg selv om jeg stoler mer på pengene mine enn på Gud. Tror jeg at lommeboken min kan redde menneskene jeg møter? Tar jeg vekk muligheter hvor Gud kan vise sin storhet i menneskers liv hvor de søker ham, klager ut sin nød og venter på hans hjelp i rett tid? Rundt dette finnes det nok ikke et enkelt svar. Og jeg må søke Guds visdom i hvert enkelt tilfelle. Men det svaret jeg tror Gud gir meg uansett situasjon, er at de trenger en venn mer enn de trenger pengene mine. Da er kanskje det måten jeg kan være til hjelp på. Bruke tid, drikke te, hjelpe til i hverdagen og da vise omsorg på en måte som lar Guds kjærlighet lyse gjennom meg. Våre venner i denne byen skal kunne leve og greie seg på egen hånd, selv når vi ikke er til stede.

Gud er definisjonen på visdom

Jeg har ennå ikke opplevd å få et klart svar skrevet på veggen. Samtidig har Gud gitt meg fornuft, erfarne medarbeidere og muligheter til å skape egne erfaringer. Og jeg tror at bibelen snakker sant om at han er med oss alle dager inntil verdens ende. Det er ikke alltid lett å være vis, men Gud er det. Han er selve definisjonen på visdom. Han går nok ofte etter meg og rydder opp i alt rotet jeg forårsaker. Han ønsker likevel å bruke meg, og det er mitt privilegium. Samme hvor vi er tror jeg Gud bruker oss gjennom ekte vennskap og gode relasjoner. Det er ikke bare for de andres del, men vel så mye for vår del. Jeg er overbevist om at vennskapene vi får vil ha større betydning enn pengene vi gir.