Fra drapsmann til evangelist

Historien begynner på tidlig 2000-tallet. En ung gutt på 18 år verver seg til militæret i håp om en god yrkeskarriere. Månedene går og Per er blitt 19 år. Han er med på en stor øvelse der de trener på invasjon fra fiender. Det er under denne øvelsen livet til Per blir snudd opp ned. Per har ladet våpenet med feil kuler. Han har brukt skarpt istedenfor løskrutt og under øvelsen skjer det utenkelige. Han skyter to personer som begge mister livet.

Per får panikk og prøver å rømme over grensen til Russland, men russiske grensevakter er raskt på sporet av Per og han bli rask arrestert. I Russland blir han dømt for å frakte et våpen ulovlig inn i landet. Per blir dømt til 4 års fengsel før han blir utlevert til Mongolia hvor han blir dømt for dobbeltdrap og dømt til en minstetid på 20 år i høysikkerhetsfengsel.

Per møter Tina

Årene går og Per ofrer hverken kristendommen eller noe annen religion en tanke, men dette skal snart snu. I 2013 får en kristen mongolsk kvinne vi kan kalle «Tina» et kall. Hun ser at et av høysikkerhetsfengslene søker etter en ny sosialarbeider. Tina er utdannet sykepleier kjenner på et kall til å søke på jobben, men hun slår det fra seg. Tanken på å gå fra en god jobb på et av landets beste sykehus til å bli sosialarbeider i fengsel blir for overveldende. Fristen for stillingen er forbi, men den blir forlenget da ingen hadde søkt. Tina ser igjen annonsen og denne gangen vinner kallet over frykten. Hun søker og får jobben. Dette skal få store konsekvenser for hennes - og ikke minst Per - sitt liv.

Per begynner jevnlig å møte sosialarbeideren og han legger merke til at det er noe som er annerledes med Tina. Hun er liksom annerledes fra alle andre mennesker han har møtt, men han klarer ikke å sette fingeren på hva som gjør Tina så annerledes. Tiden går og relasjonen begynner å bli god mellom Per og Tina. Kvinnen som til nå ikke har turt å fortelle noen i fengselet om Jesus tar sats og hopper i det. Hun spør Per om han noen gang har hørt om Jesus. «Nei. Hvem er han?» svarer Per.

Julefeiring og dåp

Tina begynner å fortelle om Jesus som er verdens frelser. Møtene mellom Tina og Per handler i større og større grad om Jesus. Tina forteller og sniker inn lapper der hun har skrevet ned bibelvers og historier og gir til Per. Og i slutten av 2013 gir Per sitt liv til Jesus. Gleden og utstrålingen fra Per når han forteller er ubeskrivelig og får meg til å tenke på sangstrofen «Det kan ei forklares, det kan blott erfares hvor salig det er hos Jesus.»

Klokken 23:15 den 23 desember 2023 får Per innvilget resten av sin soningstid med fotlenke. For første gang på over 20 år går Per på utsiden av fengselsmurene. Det første Per gjør etter han gikk over til fotlenkesoning var å kontakte Tina. Han ville gå i kirken på julaften. Problemet var bare at kirken var utenfor området Per kunne bevege seg i. Pastoren i kirken som Tina går i tar da en avgjørelse. Denne julegudstjenesten skal holdes hjemme hos ett av kirkemedlemmene som bor innenfor område Per kan være i, og Julaften 2023 får Per for første gang være med på en gudstjeneste.

Per spør også om han kan få bli døpt. Han forklarer at på ett av arkene som Tina hadde gitt han i fengselet stod det at mennesker som kom til tro skulle døpes (Matteus 28). Og etter en intensiv dåpsopplæring blir Per døpt.

Mitt oppdrag

Per blir etter kort tid flyttet nærmere sin hjemplass. Han blir flyttet til regionhovedstaden vest i Mongolia. Det er her jeg har fått møte og blitt kjent med Per. Jeg takker Per for at han ville dele sin historie med og spør hva han ønsker å gjøre fremover. Per svarer momentant. Han har søkt om å få flytte de siste årene av sin dom til landsbyen der han kommer fra. Jeg stusser litt. Landsbyen Per kommer fra er en liten landsby langt ute på steppene. Jeg spør om han heller ikke vil være her i byen vi bor i. Det er jo flere folk, flere muligheter for å få jobb, tilgang til flere goder.

Per drar på smilebåndet og sier «Det er sant det, men jeg har fått et oppdrag. Et oppdrag som overgår alt annet. Jeg må reise hjem og fortelle familien, naboen og de andre i landsbyen om Jesus. Jeg må fortelle dem om han som har satt meg fri. Om han som kan sette dem fri før det er for sent.»  Per siterer så misjonsbefalingen «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» Matteus 28:19. Per retter seg opp i ryggen og sier med det jeg best kan forklare med ære og stolthet «Og mitt kall er menneskene i landsbyen min. Der har jeg mitt oppdrag.»

Per venter i skrivende stund på tillatelse til å flytte soningen til sin landsby. I mellomtiden er han aktiv i en menighet her i byen og bruker mye av sin tid på å vitne om Jesus. Være gjerne med å be for «Per», at han må få flytte hjem og kunne dele evangeliet om Jesus, men mest av alt at han må bli bevart i troen på Jesus Kristus.

PS: Tina Jobber fortsatt i fengselet og vitner om Jesus til innsatt og ansatte når anledningen byr seg.