Ålgård og Khovd, to verdener

Ålgård og Khovd, to steder som ligger langt fra hverandre, men som begge har fått en spesiell plass i livet vårt. Den ene er trygg, grønn og kjent. Den andre er åpen, utfordrende og full av overraskelser. Her er noen refleksjoner rundt likheter og forskjeller og hva vi har lært av å leve mellom to verdener.

Ålgård, midt i Gjesdal, er omgitt av grønne åser, små vann og tett skog. Regnet er en trofast følgesvenn, og naturen er grønn og frodig store deler av året. I Khovd derimot, er landskapet tørt og vidåpent fjell i horisonten og stepper som strekker seg så langt øyet kan se. Her feirer man regnet når det endelig kommer, for det betyr mat til dyrene og liv til jorda. Det er fascinerende hvor forskjellig landskapene er, men begge vekker en takknemlighet for skaperverket. 

Klima og årstider

I Ålgård veksler været ofte milde vintre, regntunge høster og grønne somre. I Khovd er det mer ekstremt: bitende kalde vintre og varme, tørre somre. Der vi hjemme lett klager litt over regnet, møter vi her en dyp takknemlighet for hver eneste dråpe. Det er noe vakkert i å se hvor nært folk lever naturens rytme.

Samfunn og relasjoner

Ålgård er lite og nært. Man kjenner ofte dem man møter, og det er lett å bli en del av fellesskapet. Her har vi et rikt menighetsliv og gode tilbud for både barn og voksne. I Khovd er det en annen type nærhet kulturen er mer kollektiv, og gjestfriheten sterk. Men språk og kulturelle koder føles som barrierer. Likevel: vennlighet og varme finnes overalt, og når relasjoner først bygges, så blir de ekte og dype.

Hverdagsliv og rytme

I Ålgård var hverdagen gjerne tettpakket jobb, skole, fritidsaktiviteter, og logistikken rundt det hele. Her i Khovd er tempoet annerledes. Vi spiser middag sammen som familie nesten hver dag. Vi har mer tid til å invitere folk inn, og det er rom for fellesskap på en annen måte. Samtidig er ikke alt like forutsigbart, så vi lærer stadig mer om fleksibilitet og tålmodighet.

Tro og fellesskap

I Ålgård opplevde vi et sterkt kristent fellesskap mange som deler troen, sterke lovsangsmøter, og støtte i menigheten. I Khovd er det færre kristne, og fellesskapet er mindre men kanskje nettopp derfor enda mer verdifullt. Å samles med lokale troende, høre Guds ord på deres språk, og stå sammen i bønn, er sterkt. Det minner oss om at troen vår binder oss sammen på tvers av språk og kulturer.

Ålgård er hjemme. Der har vi røttene våre familie, språk, venner og systemer vi kjenner. Men Khovd har blitt et nytt hjem på sin egen måte. Her blir vi utfordret, her lærer vi, og her får vi oppleve livet fra en annen vinkel.

Vi kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for å få leve dette livet, for å lære å se med nye øyne, og for at barna våre får vokse opp med et bredere verdensbilde. Livet går litt opp og ned, men stort sett opp. Og midt i det hele kjenner vi oss velsignet.

Tusen takk til alle dere som bærer oss i bønn. Det betyr mer enn dere aner. Og vi ber om at dere også husker på det mongolske folket at Guds kjærlighet må få berøre dem midt i deres hverdag.