17.mai er vi så glad i

Barna har telt ned dagene, og programmet er klart. Med fra Norge var 17. mai-flagg, fløyter, sløyfer og festdrakter til Sarah og Jenny. Vi er klare for den store dagen! Grillpølser og spekemat har kommet helt fra Norge. Alt er klart for en skikkelig feiring. På skolen har barna øvd på nasjonalsangen, og heiaropene sitter løst. I år kan det umulig bli like kaldt som det var 17. mai på Ålgård i fjor, da vi måtte sitte i bilen mens vi ventet på barnetoget fordi ullbunaden ikke holdt oss varme. Barna var spente før reisen, redd for å gå glipp av feiringer som bursdager, jul, nyttår, påske og 17. mai. Men NLM-Mongolia vet hvordan man feirer nasjonaldagen.

Dagen startet med felles frokostbuffet på skolen, med flotte 17. mai-taler av Simen og Jan Ingve. Under måltidet ble det delt ut ulike utfordringer, som solosang, stjeling av mat fra andres tallerkener og personer som tok æren for mat de ikke hadde laget. Stemningen var god, og latteren satt løst. Sangheftene lå klare, så det ble rikelig med allsang som hører nasjonaldagen til.

Deretter var det 17. mai-tog, hvor de lokale fra kontoret også deltok. Skolen hadde egen fane, og det var sang og hurra-rop. Det ble arrangert sekkeløp, potetløp, hoppetau, stafett på ski og svampkasting på de voksne. Dagen inneholdt også grilling og kaker. En regel for dagen var at man kunne spise like mange is som man var år gammel; det var bare de to yngste på ett og to år som klarte den utfordringen.

Når det gjelder været, startet dagen med regn før de fleste av oss hadde stått opp, og formiddagen var litt grå. Senere på dagen kom solen fram, og vi måtte ikke sitte i bilene for å holde på varmen slik vi måtte i fjor. Feiringen ble avsluttet med nydelig rømmegrøt, spekemat fra Norge, hjemmelaget flatbrød, Freia sjokolade og en skikkelig quiz. De av oss som hadde stemme til overs, slo til med karaoke på kvelden. 17.mai i Khovd er noe vi kan tenke tilbake på med et smil om munnen. 

«Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!»  Elias Blix 1891