Å faste for andre

Jeg kommer midt i middagstiden, men "Bulama" utsetter høflig måltidet sitt en halvtime for misjonsfolket i Norge og byr meg på peanøtter. Han er en av lederne i NLMs samarbeidskirke i Elfenbenskysten og har nylig fått hovedansvaret for en av menighetene. 

Han vet hva vi skal snakke om, så etter å ha spurt hvordan det går med familien og naboene går jeg rett på sak:

– Da du var ung, hva var ramadan for deg?

– I starten ble vi jo tvunget til å faste. De voksne sa at hvis vi ikke fastet med dem på dagen, fikk vi heller ikke spise med dem på kvelden. Vi visste ikke engang hvorfor vi fastet, men etter hvert skjønte vi mer: Fastemåneden er måneden for å vise anger. Vi faster for at Gud skal tilgi oss. Og vi lærte at fastemåneden var en tid for å dele med andre.

– Så i familien din var det altså mange som fastet under ramadan?

– Ja, mange. Man spiser frem til kl. 05:30 på morgenen, og så faster man frem til kl. 18 på kvelden.

Faste er fortsatt viktig

Bulama husjer bort en innpåsliten høne og spiser en peanøtt.

– Og nå er du kristen. Hva betyr faste for deg nå?

– Faste betyr mye for meg! Det er den som gir meg åndelig kraft. Den viser meg hva nestekjærlighet er. Når jeg har fastet og fastet for noen, og til slutt vunnet dem for Kristus – det er fantastisk oppmuntrende! Og så er det fasten som frigjør. Hvis du har vonde ting i livet ditt, kan fasten hjelpe deg å bli kvitt dem.

– Du fastet altså da du var muslim, og du faster nå som kristen. Hva er for deg de største forskjellene på faste før og nå?

– Det er så forskjellig at jeg ikke en gang vet hvordan jeg skal sammenligne dem! For det første spiste jeg mye mer da jeg fastet som muslim. Nå slutter jeg å spise allerede ved midnatt og faster til kl. 18-19 neste dag. Dessuten har Jesus gitt oss andre retningslinjer: Hvis du faster, skal du ikke vise det til noen, men smile, oppføre deg fint, ikke krangle. Før passet jeg på at alle visste det hvis jeg fastet. Jeg kunne si ting som: «Aah, denne fasten tar jammen på!» Jeg sa det for at folk skulle høre det og tenke at jeg var en god muslim.

Faktisk visste jeg ikke at kristne fastet før jeg ble kristen selv. Og da jeg var fersk i kirka, holdt jeg på å stikke av på grunn av faste! I menigheten jeg var i på den tiden, fastet de mye. Å faste to-tre dager sammenhengende, både titt og ofte, hvordan skal man holde ut det? Å ikke skjære grimaser og ikke bli sint når man er sulten, hvordan skal det gå an? De hadde sagt: «Er du sliten, kom til Jesus.» Men er det liksom ikke slitsomt å gå sulten hele tiden?

Faste for andre

Bulama ler godt. Han har snakket seg varm og jeg merker at han nærmer seg noe som er viktig for ham.

– Men du stakk ikke av. Hvorfor ikke?

– Fordi jeg også hadde problemer i livet mitt. Jeg hadde i ung alder blitt besatt av noen ånder som kalles "nattens kvinner". Jeg vet ikke om dere kjenner til det. Men det er altså kvinnelige ånder som følger folk. Hvis du har dem, kan du ikke gifte deg. Når du legger deg og sovner om kvelden, kommer de. Dere er sammen og gjør alt sammen. Jeg hadde altså dette, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg prøvde alle slags maraboer (trollmenn) og helbredere, men fant aldri noen løsning.

Så det var derfor jeg til slutt havnet i en kirke, for noen hadde sagt at hvis jeg aksepterte Jesus kom han til å sette meg fri fra alt sammen. Jeg dro altså til kirka omtrent som folk drar til sykehuset: For å få en nødvendig overhaling og så dra hjem igjen.

Så ble jeg kristen og folka i menigheten min ville ha meg med på faste stadig vekk. I starten var det tøft, men jeg ble mer vant til det etter hvert. Dessuten begynte jeg å forstå mer: Jeg skjønte at de kristne ikke fastet for seg selv, men for å hjelpe andre. Man fastet for at andre skulle bli helbredet, få hjelp med problemene sine, finne frelse. En slik faste hadde jeg aldri sett før. Å avstå fra mat og drikke for en annen person, å lide slik for noen andre enn seg selv, hvis ikke det er kjærlighet, vet ikke jeg!

Jesus setter fri

Bulama får stjerner i øynene når han sier ordet «kjærlighet», og avslutter med å fortelle hvordan han selv fikk erfare denne typen kjærlighet:

– Før jeg skulle døpes, tok pastoren min meg med på tre dagers faste. Tre dager uten mat og uten drikke. Den tredje dagen møttes vi i kirka, og pastoren og kona hans ba for meg. Og den dagen ble jeg kvitt "nattens kvinner", de onde åndene som hadde hjemsøkt meg i årevis. Jesus har forvandlet livet mitt, så nå faster og ber jeg for at flere skal få oppleve at Jesus setter fri.