Å dele fra et mangfoldig arbeid

I oktober er Indonesia månedens misjonsfelt. Dette er en unik mulighet vi får til å fortelle om landet vårt, folket, hverdagen og arbeidet. Vi deler jevnt gjennom året, men akkurat denne måneden får vi litt ekstra «scenetid» og motivasjon til å finne de gode glimtene.

Da dukker det uunngåelige spørsmålet opp: Hva skal vi egentlig dele?

Sikkerhet og sannhet

Vi spør hverandre: Vil folk helst høre suksesshistoriene, eller skal vi bruke muligheten til å dele om de store uløste utfordringene? Hvordan kan vi dele av det sensitive arbeidet, slik at lesere skjønner hva som satses på uten at informasjon havner i feil hender? Hvilke satsninger er spennende, hva er folk lei av å høre om, og hva bør vi forklare bedre?

Ikke minst tygger jeg på hva vi skal dele om rollen vår som utsendinger. Skal jeg liste opp det jeg gjør, eller fortelle mest om de dagene jeg ikke får gjort noe nevneverdig? Skal jeg vise hvor godt barna trives, eller er det viktigere at dere vet hvor slitsomt det kan være å gå på matbutikken?

Vitnesbyrd om steg i tro

Noen typer historier vil jeg håndtere ekstra forsiktig: Vitnesbyrdene om små eller store steg i tro, om undring og uro og åndskamp og dåp. Menneskene jeg og kollegaene mine møter fortjener ikke bare å være statistikker eller suksesshistorier, de er ekte mennesker med sammensatte liv. Samtidig gleder vi oss over åpenhet og livsendrende valg – og vi tror dere ønsker å glede dere med oss!

Så vi deler der vi kan og i de formatene som passer historien, og er takknemlige for alle som investerer i arbeidet med bønn, omsorg og innsats.

Medgang og motgang

I Indonesia bygger vi utsendinger på fem tiår med innsats, relasjoner, tillit og konfliktløsning. Arbeidet ser ganske annerledes ut enn det gjorde da det startet for 50 år siden, det ser jammen ganske annerledes ut enn det gjorde for 5 år siden også.

Vi er ikke en stor gjeng norske utsendinger på feltet, men flokken av indonesiske kollegaer og samarbeidspartnere er større enn noensinne. Det er mye fremgang, håp og endring både i lokalsamfunn, menigheter og enkeltpersoners liv.

Så håper vi at den neste måneden vil gi et inspirerende innblikk i hvordan Gud rører seg i Indonesia, og at dere vil være med i forbønn både for historiene vi deler og det vi ikke kan si så mye om.