Takknemlig for omsorgen

Jeg møter pastor Jhon Ccaso (32) i Juliaca, en time fra Puno, hvor han i snart to år har bodd og arbeidet. Jhon startet på SETELA i 2015, da han ønsket en endring i livet. Han var sulten på Guds ord, og pastoren i kirka oppfordret ham til å studere teologi.

Kirken insisterte

Nå har han snart to år bak seg som pastor i den nasjonale kirken i Peru; IEL-P. Han ble tilbudt jobben etter en praksisperiode i kirka, da de trengte ny pastor. Han tenkte at han ikke var rett person til oppgaven, og slo det fra seg på det tidspunktet.

– Jeg sa jeg bare hadde praksis. Jeg kunne synge og spille gitar med barna, lede møter og være med på besøk i hjemmene, men tenkte ikke på pastortjenesten som aktuell da.

Kirken insisterte og sendte kallsbrev til den unge teologistudenten, og etter å ha rådført seg med flere lærere og pastorer, sa han til slutt ja.

Viktig lærdom

Livet som pastor har hatt sine gleder og utfordringer.

– Lærdommen jeg fikk på SETELA har vært avgjørende, sier Jhon, og forteller at han har blitt trygg i troen og den lutherske læren. Han forteller at det var nyttig å ha lært om liturgi, ettersom han skulle døpe med en gang han startet som pastor. Dessuten ble faget «Veiledning» svært viktig for pastortjenesten, ettersom det alltid er noen som ønsker råd og veiledning.

–Det har vært både fint og utfordrende å gi råd, spesielt som ung og uerfaren.

Jeg kunne synge og spille gitar med barna, lede møter og være med på besøk i hjemmene, men tenkte ikke på pastortjenesten som aktuell da.

Selv om livet som ugift pastor av og til kan bli litt ensomt, er han takknemlig for omsorgen han har fått av medlemmene i kirka. Da han ble syk i fjor, kom mange på besøk og ga ham mat.

– Det er jo veldig fint å se søskenkjærligheten i praksis, sier han.

Aldri utlært

– Jeg bruker nesten alt jeg har lært på SETELA i livet som pastor, men det er ikke alt de kan lære en heller.

Han kom som ny i en kirke med sterke tradisjoner og måtte litt etter litt bli kjent med kulturen til kirken.

– Lokalkirken jeg kom fra i Arequipa var helt annerledes. Her har de andre tradisjoner som jeg har måttet bli kjent med.

For Jhon har innstillingen om at man aldri er utlært blitt til god hjelp, da man hele tiden lærer noe nytt i tjenesten. Han mener også om seg selv at han ikke kan nok til å være en så god pastor som mulig. Selv skulle han gjerne studert mer på SETELA for å bli enda mer utrustet til tjeneste.

Avhengig av Gud

– Avhengigheten du får til Gud, og det diakonale arbeidet er det beste med pastortjenesten.

Han forteller at han ble radikalt forandret i løpet av studiet på SETELA. Han fikk se hvor avhengig vi er av nåden.

Jhon mener at man som pastor dessuten er mer utsatt for kamper og fristelser. ─ Derfor blir man så avhengig av å søke Gud i alle ting, og leve i nåden hver dag, avslutter han.