Det er enkle kår for folk i Sør-Omo. Men Qacha står på, ikke minst for barna i menigheten.
I kveld ruslet vi, Hans Ovar og jeg, i nabolaget, som vi ofte gjør idet sola forsvinner bak åskammen. Og vi endte opp ved huset til Qacha.
Der ble vi ønsket velkommen og servert «Shufero». Det er en slags te laget på skallet rundt kaffebønnene og ikke selve kaffebønnene. Den varme drikken serveres fra en halv kalebass.
Etter at vi flyttet til Gisma, har vi fått god hjelp i hverdagen av Qacha. Tre dager i uka er hun hjemme hos oss og hjelper til med både oppvask, klesvask og husvasken.
Qacha har tre esler, som gjerne vandrer opp til huset vårt – også på nattestid. Og hun har høner, haner og geiter. Det hender vi får egg og moringa-blader, som hun vet vi liker.
Taket på huset kunne trenge nytt grasstekke. Det regnet i går natt, og da ble det vått inne.
Qacha er født og oppvokst i Gisma. Mannen hennes har to koner, noe som var vanlig i område her før evangeliet kom. De fleste barna har flyttet ut, og hun bor alene med minstejenta nå. Det er lite hjelp å få fra andre, så det går litt tregt med vedlikeholdet. Og kostbart er det også.
I kirka deltar hun gjerne. Qacha har vært eldste i menigheten, og for kvinnene i kvinneforeningen. Vi har hørt at hun er ei bønnekvinne. Hun har også vært kasserer og hatt ansvar for økonomien i kirka.
Nå er det hun og ei til som deler på søndagsskolearbeidet til barna i menigheten. Men den andre søndagsskolelæreren er ikke like god på lokalspråket tsamakko.
Det er rundt 30-40 barn i kirka. For Qacha er det viktig å fortelle om Jesus til nye generasjoner. Tidligere hadde de bilder og annet materiale å ta i bruk på søndagsskolen. Nå forteller hun bibelhistorier muntlig og de ber og synger sammen.