Hva er da et menneske?
De to kvinnene har fått livet ødelagt av fødselsskader som kunne vært unngått. Håpet er at vi kan bidra til at ikke flere må lide samme skjebne.
Vi er i Sør-Omo.
Vi kjører nordøst for Jinka, opp i fjellene. Kjører langs fjellsidene. Hvis det hadde regnet i dag, hadde vi aldri kunnet kjøre denne veien. Her dyrkes det kardemomme overalt. Det er livsgrunnlaget for mange.
Vi skal til Wube Ari for å kartlegge om vi kan starte opp med å utvide fødselshjelpen til kvinnene i dette distriktet. Det innebærer blant annet å kunne utføre keisersnitt, om nødvendig.
Vi kommer inn til helsesenteret. Det er allerede 40–50 gravide kvinner som venter her til de har født. Landsbyene rundt bringer mat og brensel til dem, slik at de har nok å leve av så lenge de blir på senteret.
Det er en utrolig velvilje fra myndighetene for at vi skal starte opp dette tilbudet. Mye forberedelser og ressurser skal også stilles fra myndighetenes side.
Vonde skjebner som kan unngås
Tilbake på kontoret i Jinka hører vi en veldig diskusjon ute på trappa. Deretter kommer en voldsom hulkegråt fra en kvinne. Det er to av dem, og de har blitt avvist flere plasser. Begge kommer fra Wube Ari.
Kvinnene har kommet for å spørre om hjelp til å reise til Addis Abeba. De har vært nødt til å reise dit gjentatte ganger på grunn av store fødselsskader som er vanskelig å få reparert.
For fem år siden var begge gravide og ventet sine første barn. Begge to er bittesmå, de når meg knapt til skuldrene. Tre og fire dager lå de hjemme i fødsel før det var noen som fikk dem til sykehuset her i Jinka. Da de kom hit, var barna allerede døde og mor påført store fødselsskader.
Fem ganger har de reist fram og tilbake til sykehuset i Addis Abeba i håp om å bli friske.
Å reise hjem til Wube Ari er ikke lenger mulig, for det er ikke noen der som bryr seg om dem. De er forkastet av ektefellene og familiene. De står ribbet for alt.
De bor på et lite rom i en landsby ikke langt fra Jinka. Der arbeider de for å overleve, uten lønn. Ingen vil betale for dem, slik at de kan få behandling videre.
Å utvide helsetilbudet til kvinnene i Wube Ari utgjør den store forskjellen for den enkelte, slik at ikke flere må oppleve det disse to kvinnene har opplevd.
Hva er da et menneske, at du kommer det i hu? Så har Gud vår Far også stort behag i disse kvinnene.
