Basar føles som en smak av Norge i Mongolia – med norske gevinster og inntekter til vår mongolske samarbeidskirke.
Vi er inne i desember måned. En måned hvor gradestokken som regel ligger trygt nede på -20, kjøttet kjøpes ferdig frossent på markedet, og skøytesesongen er i full sving i Khovd.
Her i Mongolia merker vi ikke stort til advent og jul, selv om det pyntes rundt oss med det som vi vil kalle julepynt, men som de lokale vil kalle nyttårspynt.
I Norge kjenner mange allerede i november på at man nærmer seg juletider, da lukta av ferske basarbøker brer seg over landet. I år kunne vi i Mongolia børste støvet av noen basarårer som ble funnet på kontoret, og lukten av basar kunne bre seg like til Mongolia.
Til basaren hadde alle utsendingene ansvaret for å stille med gevinster, og her kunne en vinne alt fra hjemmebakte lefser og julekaker til eksklusive norske varer som nugatti og fenalår.
Pengene som ble samlet inn på julebasaren bestemte vi oss for at skulle gå til vår lokale samarbeidskirke. Dette er penger som vi vet vil komme godt med, og det er noe ekstra gøy når pengene går til noe man kjenner godt og har en relasjon til.