Flyfoto natt

Få misjonærer blant unådde folkeslag

Flere hundre tusen mennesker fra hele verden arbeider som misjonærer. Svært få av dem arbeider blant de minst nådde. Hvorfor det?

Det finnes ulike måter å forstå begrepet «misjonær», men hvis vi forholder oss til en ganske tradisjonell forståelse, viser en oppdatert statistikk at det nå finnes omkring 450 000 kristne misjonærer. Siden 2010 har antallet økt med 50 000.

Vi har bedt Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, om å si litt om status for misjonsarbeidet blant de folkeslagene som er minst nådd med evangeliet.

 

– I hvor stor grad arbeider misjonærene blant de minst nådde folkeslagene i verden?

– Det er vanskelig å svare helt presist, blant annet fordi både begrepet «minst nådde» og «folkeslag» kan defineres ulikt. Men hvis vi tar som utgangspunkt folkegrupper hvor evangeliske kristne utgjør færre enn to prosent, forteller oppdaterte tall at omkring tre prosent jobber blant slike folkegrupper. Da snakker vi om misjonærer som krysser etniske og nasjonale grenser for å dele evangeliet.

 

– Hva er grunnen til at så mye arbeid foregår der det finnes store, etablerte kirker?

– Det er nok flere årsaker. Mye misjonsarbeid er etablert gjennom lang tid, og det er helt klart vanskelig å redusere et arbeid som mange er engasjert av. Så er det ofte vanskelig å jobbe blant de minst nådde folkeslagene. Misjonærer er ofte ikke velkommen, levekårene kan generelt være vanskelige, og en del organisasjoner har nok heller ikke ressurser til å sende og følge opp utsendinger der det er mest krevende å arbeide. I tillegg reiser mange misjonærer fra det globale sør til både USA og Europa. Det er mye bra å si om det, men totalt sett er det få som tydelig prioriterer de minst nådde.

 

– NLM snakker mye om å nå de minst nådde folkeslagene. Har du inntrykk av at det også følges opp med konkrete prioriteringer?

– Ja, det tror jeg det absolutt gjør. Og mitt inntrykk er at debatten i NLM mest handler om hvorvidt vi gjennomfører endringer for raskt. Det kan være vanskelig å finne en god balanse mellom å ivareta det etablerte arbeidet på en god måte og samtidig prioritere ressurser for å arbeide blant de minst nådde folkegruppene.