GF22

Mer enn en struktur

Talerlisten vokste raskt under GF-forhandlingene om ny struktur i Misjonssambandet. Hva gir reorganisering slik sprengkraft?

Det oppstår økende summing i den store hovedsalen på Oslofjord Convention Center. Det er dag to av forhandlingene, og sak nummer 5a «Forslag til grunnregelendringer som medfører endringer i strukturen» og 5b «Forslag til andre grunnregelendringer» står på programmet.

Dette vedtok generalforsamlingen 2022 med 556 mot 129 stemmer:

Hele vedtaket med nødvendige endringer i Misjonssambandets grunnregelendringer er å lese i GFs sakspapirer (sak 5) på misjonssambandet.no. Men i korte trekk er den største endringen i strukturen at det blir etablert en egen tilsynslinje fra forskjellige alternative løsninger lokalt til et eget tilsynsråd som øverste utøvende organ (under generalforsamlingen og rådsmøte). Det blir også opprettet et sentralstyre hvor kvinner også kan velges som skal være øverste organ for saker som ikke kommer under et særskilt hyrde- og læreansvar. Sammensetningen i rådsmøte vil også endres.


Vil utsette

En tidligere hovedstyreformann, Lars Gaute Jøssang, har allerede foreslått et tillegg til vedtaksteksten, da nok en tidligere hovedstyreformann, Vegard Svensen, stiller seg ved mikrofonen. På vegne av Ola Tulluan, Olaf Holm, Hans Aage Gravaas, Håkon Helgøy og Kolbjørn Bø, fremmer han et forslag om å utsette behandlingen av hele saken.
– I disse krevende tider foreslår vi en utsettelse av vedtak. Vi vet at dette vil føre til en opphetet debatt i en organisasjon som allerede fremstår som nokså splittet, sa Svensen.
Det var her summingen og litt forvirring oppstod. Dirigentene fastslo etter kort diskusjon at det måtte settes strek for debatten om det opprinnelige vedtaket, og heller åpnes for innlegg om utsettelsesforslaget.

Det var dette Åse Karine Ruud hadde fryktet, og derfor var hun blant de første som protesterte mot en utsettelse.

– Jeg var rimelig sikker på at den nye strukturen skulle bli vedtatt, men jeg forventet et forslag om utsettelse. Og når det kom, og fra slike tungvektere i organisasjonen, så måtte jeg bare si ifra, sier Ruud dagen derpå.

Åse Karine Ruud
Tok til orde:Åse Karine Ruud Anders Artmark Aanensen

Etter en rekke innlegg hvor de fleste hadde innvendinger mot utsettelse, ble forslaget stemt ned med 571 mot 107 stemmer.

I tillegg ble det vedtatt et tillegg foreslått av Lars Gaute Jøssang (417 mot 217 stemmer):

«Generalforsamlinga sluttar seg til hovudlinjene i den nye strukturen – slik dei kjem til uttrykk i framlegg til grunnregelendringar i saksførelegget. Sjølv om mange spørsmål har funne ei tilfredsstillande løysing, er det framleis noko uklart korleis relasjonen mellom sentralstyret og tilsynsrådet i siste instans skal ordnast. Det gjeld ikkje minst når vanskar og usemje oppstår, og sentralstyret og tilsynsrådet står mot kvarandre. Med tanke på slike tilfelle er det behov for utfyllande retningslinjer. Generalforsamlinga ber om at HS kjem med framlegg til prosedyrer med dette på neste generalforsamling.» 


Signal til unge kvinner

Da kunne maratondebatten begynne – og kvinnestemmene, som tradisjonelt har holdt seg ganske tause i forhandlingene, strømmet til mikrofonen. Midt i all uro og konflikt i Misjonssambandet, var dette den saken som fikk mange til å melde seg som delegat.

– Alle sakene er viktige, og jeg er engasjert i alle deler av misjonens arbeid. Men det er denne saken som får meg til å ta ordet, sier Ruud og forklarer:
– La oss få bidra med våre ressurser på alle nivåer. Det er mange kvinner som har bred erfaring både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Jeg tror det også er bra for Misjonssambandet å få kvinner inn i sentralstyret.

Selv har hun aldri følt seg begrenset som kvinne i Misjonssambandet, men hun tenker mest på den nye generasjonen jenter og kvinner som vokser opp i organisasjonen.

– Jeg tenker på unge kvinner som min datter på 26, som det er viktig får brukt hele seg i organisasjonen. De vurderer hvor de skal tilhøre resten av livet, og da er dette et viktig signal om at det er bruk for dem – også i toppledelsen, sier Ruud.

Hun innrømmer at det likevel kostet mye å ta ordet på GF.

– Jeg tenker at jeg hadde gode grunner for å tale, men det koster fordi jeg fremdeles ønsker at de som er uenig med meg skal forbli i organisasjonen. Flere av dem er gode venner, forklarer Ruud.

– Dette er ikke teologisk for meg – det står fast, men et spørsmål om organisering, legger hun til.

Bekymret for utgliding

Blant dem som er uenig med henne, er forkynner i Misjonssambandet, Åshild Sørhus. Hun var en av få kvinnelige stemmer som argumenterte mot den nye strategien i forhandlingene.

– Jeg er glad for at Misjonssambandet ivaretar hyrdeansvaret slik det beskrives i Bibelen, og har aldri følt det var en byrde for meg som kvinne. Om noen har opplevd det annerledes, er jeg ydmykt for det. Det betyr likevel ikke at det er noe galt med Guds design eller tjenestedelingsprinsippet, sier Sørhus.

Åshild Sørhus
Kritisk:Åshild Sørhus Anders Artmark Aanensen

Den nye strukturen legger ikke opp til en endring i prinsippet, men forkynneren er likevel bekymret for at det er et steg på veien.

– Jeg tror det vil bli svekket. På nasjonalt plan ser det ut som det åndelige tilsynet blir parkert på sidelinjen. Vil tilsynsrådet ha reelt hyrdeansvar? Eller blir de bare begrenset til å signere på en liste over ansettelser og beslutninger? spør Sørhus.

Hun er likevel åpen for, og håper at tilsynsrådet skal fungere som hyrder og bli lyttet til. Men hun er også bekymret for at den nye strukturen er et steg mot å avskaffe tjenestedelingsprinsippet.

– Jeg vet at det er folk som ikke liker tjenestedeling, og hvis samarbeidet med sentralstyret ikke fungerer optimalt, så er jeg redd det blir enklere å fjerne tilsynsrådet på sikt. I lys av den generelle utviklingen i samfunnet og i Den norske kirke, så gjør det meg bekymret, sier Sørhus, men legger til:
– Samtidig som jeg synes strukturen svekker hyrdeansvaret på topp, så kan den styrke hyrdeansvaret på lokalplan. Der er det mye spennende tanker.

Mange spørsmålstegn

Bekymringen om forholdet mellom sentralstyre og tilsynsråd var gjennomgående blant motstanderne til den nye strukturen. Også Thor Fremmegård, som tilhørte mindretallet i hovedstyret som stemte mot strukturendringen, deler dette anliggende.

– Reservasjonen vår er mot å dele det øverste organet i to. Sånn som det ser ut vil sentralstyret i praksis ha hovedansvaret for organisasjonen. Tilsynsrådet vil ta seg av en del læremessige spørsmål og uttalelser, men jeg tenker at en bibelsk hyrdefunksjon lever mye tettere på den daglige driften og skal ha et sterkere totalansvar enn det nye tilsynsrådet vil få, sier han.

Thor Fremmegård
Stiller spørsmål:Thor Fremmegård Anders Artmark Aanensen

Han har også vanskeligheter med å se hvordan det kan fungere godt med to likestilte organ på toppen av organisasjonen.

– Hvem bestemmer hva tilsynsrådet skal ta seg av? Har tilsynsrådet selv myndighet til å ta tak i viktige forhold i organisasjonen? Hva skjer hvis det blir konflikt mellom de to organene? Det er et stort spørsmål om dette er en styringsdyktig løsning, mener Fremmegård.

Han er derimot positiv til hvordan tilsynslinjen blir skissert nedover i organisasjonen, og er svært fornøyd med menighetsdokumentet som ligger til grunn for strukturendringen.

– Det er noe av det beste som er skrevet i vår organisasjon, og aktualiserer Misjonssambandets menighetstenkning inn i en ny tid. Jeg tror det kan være til hjelp for hele organisasjonen, og en kjempegod ressurs, sier Fremmegård.


Ny generasjon

Mannen som satte fart i prosessen mot en ny struktur, Jan Petter Opedal, er naturlig nok godt fornøyd med at den blir en realitet. Det var han som på rådsmøtet i 2017 framsatte et forslag om utarbeidelse av en ny struktur.

– Jeg trodde ærlig talt at det kom til å havne i en skuff, og ble overrasket da grunnlagsdokumentet ble presentert våren 2020. Problemstillingene var blitt behandlet på en svært grundig og respektfull måte, sier Opedal og legger til:

– Jeg må gi honnør til administrasjonen og hovedstyret for et grundig arbeid med ny struktur. Noen ser teologi i dette, men det gjør ikke jeg. Jeg ser kun struktur, sier Opedal.
Han mener vedtaket er viktig for framtiden.

Jan Petter Opedal
Satte fart på prosessen:Jan Petter Opedal Anders Artmark Aanensen

– Vi må ha med oss den unge generasjonen, og hvis GF kun hadde bestått av de yngre, så tror jeg ikke det hadde vært så mye debatt om det. Samtidig synes jeg debatten på GF har vært respektfull og god, sier Opedal.


Regionalt perspektiv

Han er nå styreleder i Misjonssambandet Midt-Norge, og ser flere fordeler på regionnivå med ny struktur.

– Nå får regionleder to personer med tilsynsansvar å støtte seg til i det åndelige tilsynet. For meg ville det ikke vært naturlig å gå inn i det regionale tilsynsrådet – mine gaver er mer administrative. Da er det greit å få inn noen som tar de rollene, sier Opedal som også mener strukturen løser en utfordring dagens rådsmøte har hatt.

– Det er en svakhet i dag at vi som er valgt inn i rådsmøte, ikke nødvendigvis har åndelige tilsynsroller i hverdagen. Det er sjeldent at noen lokalt eller regionalt kommer til oss hvis det er problemstillinger rundt åndelig tilsyn. Det fører til at dagens rådsmøte ikke helt har funnet sin rolle, mener Opedal.

 

– Utfordrer til tilsyn

Pastor i Misjonssalen Ålesund, Andreas Bakke, har vært med i komiteen som utarbeidet forslaget til «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM» som har vært grunnlagsdokument for strukturen.

– Det utfordrer alle lokale menigheter og forsamlinger til å tenke gjennom sitt åndelige tilsyn. Ja, egentlig enda bredere – hvordan tenker vi at vi skal bry oss om hverandre. En konsekvens av det blir hvordan tilsynet skal være, sier Bakke.

Samtidig er han tydelig på at strukturen også gir frihet til å lokalt utforme hvordan dette tilsynet skal se ut.

Andreas Bakke
Var med på å utarbeide dokument:Andreas Bakke Anders Artmark Aanensen

– Dette er ikke en tvangstrøye som for eksempel krever at alle større forsamlinger skal ha et eldsteråd. Det er viktig å anerkjenne at vi tenker annerledes om dette. For meg er ikke eldsteråd viktig, og vi har ikke det i Misjonssalen. Jeg er komfortabel med at vi har et styre som driver det åndelige og administrative lederskapet i menigheten, mens jeg som pastor har det åndelige tilsynet, sier Bakke.

Han påpeker at det åndelige tilsynet blir viktigere mens fellesskapene i Misjonssambandet i stadig større grad blir åndelige hjem fra vugge til grav.

– Tidligere har vi tenkt på fellesskapene våre i hovedsak som prekeplasser. Men når vi bygger fellesskap som døper, begraver og vigsler, så krever det tilsyn på en helt annen måte. Vi må tenke gjennom hvordan det ser ut, og ha en struktur som gjør at arbeidet vårt ikke spriker i alle retninger, sier Bakke.

Sagt i debatten:

Gunnhild Koch: – Misjonen går glipp av dyktige kvinner med engasjement og kunnskap (med dagens struktur). Kvinner vil tilføre en annen dimensjon fordi vi ser annerledes på ting. Vi er forskjellige, men likeverdige. Alle bør kunne gå for dette forslaget uansett hvordan de ser på tjenestedeling.

Øyvind Samnøy: – Dette ser ut som et misjonsfolk som begynner å skjemmes over Guds skapelsesordning. Vi vil minimalisere konsekvensene av at mannen er satt som hodet både i familien og i menigheten. Hvis det blir et spørsmål om lojalitet til Gud eller Misjonssambandet, så velger jeg Gud.

 

Rune Espevik: – Jeg mener det gir kvinner bedre mulighet til å bruke sine gaver og talenter. Min erfaring er at i miljøer med kun menn eller kun kvinner, er det fare for ukultur. Et annet argument for strukturen er en tydeligere åndelig tilsynslinje som jeg har savnet i mine stillinger både i menighet og på skole.

Ingebjørg Nandrup: – Jeg tenker mest på de unge jentene og kvinnene som lurer på om det er plass for dem i Misjonssambandet. Kanskje er de redd for å søke på jobb i organisasjonen fordi de ikke vet hvor mulighetene stopper. De kommer kanskje aldri til toppledelsen, men det er et signal likevel til dem om at de er ønsket.

Nils Frøvik: – Det er ingen tvil om at det er fantastisk god kompetanse blant kvinnene, men grunnen til at det er en diskusjon, er at det står noe om det i Bibelen. Når det ikke er avklart hva som bestemmes hvor, så er det mye vanskeligere å stemme for. Det verste er hvis det blir et knapt flertall og splittelse i denne saken.

Helhetlig ansvar

Det var leder i Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid, som presenterte den nye strukturen for generalforsamlingen. Han har også stått sentralt i utformingen av den.

– Poenget er først og fremst ikke en ny struktur. Poenget er at Misjonssambandet endrer seg fra en forenings- og lagsorganisasjon, til at vi de siste 15 årene har fått 80 nye menigheter eller forsamlinger. Da får de et helhetlig pastoralt ansvar for sine medlemmer. Det har endret Misjonssambandet, og vi har fått tydelig signal på at vi trenger å styrke den åndelige tilsynslinjen i organisasjonen, sier Lid og legger til:

– Det krever en struktur som adresserer tilsynsansvaret lokalt, regionalt og nasjonalt.

Han påpeker dernest at Misjonssambandets teologi tilsier at kvinner kan være med i ledelse av administrasjon, økonomi, strategi, personal og så videre.

– Dagens struktur holder kvinner utenfor oppgaver de kunne bidratt i og vært en stor ressurs for, mener Lid.

En annen årsak til ny struktur er også avstanden mellom grasroten og det åndelige tilsynet.

– Et eksempel er ansettelser til stillinger som innebærer forkynnelse. I dag skal det godkjennes av hovedstyret, men dette sitter ofte så langt unna at det ikke er mulig å få noe inntrykk av personer utenom på papiret. Det ansvaret blir flyttet til ned regionnivå, forklarer Lid.


– Gir troverdighet

Han mener heller ikke at den nye strukturen med et sentralstyre og et tilsynsråd vil svekke tjenestedelingsprinsippet.

– Den legger opp til en mer troverdig praksis av prinsippet. Hvis vi strekker det lengre enn det er grunnlag for i teologien, så mener jeg derimot at det svekker tilslutningen til det. Vi mener at den bibelske teologien må være avgjørende og ikke praktiseres ut fra tradisjoner eller fastlåst struktur, sier Lid.
Det har også vært innvendt at det kan være vanskelig å skille mellom de saker som sentralstyret kan behandle og de saker som faller under særskilt hyrdeansvar og som skal tilfalle tilsynsrådet.

– Da tjenestedelingsprinsippet ble vedtatt på GF i 1997, så ble det også fastslått at det er mulig å skille. Rådsmøte behandler de saker som fordrer særskilt hyrdeansvar, mens GF behandler resten. Dette har vi nå praktisert i 25 år, sier Lid.
Den gang var behandlingen av forslag om stemmerett for kvinner utsatt fra GF 1994, mens den nye strukturen altså ble vedtatt på første forsøk.