Forfølgelse i vente

LEDER: Utallige ganger de siste årene har jeg hørt kristne takke for at vi bor i Norge. Det takkes for at vi lever i et fritt land uten forfølgelse, hvor åpne kristne møter og gudstjenester kan arrangeres.

Jeg stemmer ofte i denne takken. Det er ingen tvil om at norske kristne er svært privilegerte sammenlignet med millioner av kristne rundt i verden.

Mye i det siste nummeret av Utsyn handler om forfølgelse. En ting er at vi forteller om Åpne Dørers «forfølgelsesliste». Men vi antyder også at norske kristne forfølges. Gir det egentlig mening?

Store forskjeller

Det er vanskelig å skrive presist om hvordan det egentlig er å være kristen i Norge i dag. For forskjellene er store. De aller fleste kristne opplever antagelig ingenting i deres hverdag som tilsier at de opplever forfølgelse. I verste fall, vil noen kanskje si, kan de møte noen kritiske ord i en lunsjpause.

Men unntakene finnes. Mitt inntrykk er at kristne i økende grad skjelles ut og plasseres i en offentlig «gapestokk». De siste månedene har mange presseoppslag fortalt om at kristne på et eller annet vis skal «straffes». Flere kommuner vil nå frata kristne organisasjoner og menigheter økonomisk støtte på grunn av deres teologiske ståsted. NLA-høgskolen mister avtaler om praksisplass for sine studenter på grunn av skolens kristne verdidokument.

Slike saker kan selvsagt bagatelliseres. Det handler ikke alltid om store penger, og forhåpentligvis finnes andre praksisplasser. Men eksemplene forteller at motstanden øker. Dessuten fører mediesakene gjerne til at såkalt konservative kristne henges ut som diskriminerende, fordomsfulle – ja, iblant rett og slett som onde. Og når pressen både marsjerer i takt og bruker sterke ord, er det neppe noen tvil om at enkeltpersoner kan oppleve å stå overfor en slags forfølgelse.

Ingen sutring

 Vi skriver om «forfølgelse på norsk» i Utsyn fordi vi mener det finnes to sannheter når situasjonen for kristne i Norge skal vurderes. Den ene sannheten er at det for de fleste er enkelt å være kristen i Norge. Friheten er stor.

Den andre sannheten er at motstanden øker. Allerede i dag kan det være vanskelig for kristne som fastholder at ekteskapet er en ordning for mann og kvinne – og til og med sier dette offentlig – å ha en del profilerte stillinger. Antagelig vil det i fremtiden bli vanskelig for slike kristne å jobbe som rektor, helsesykepleier, overlege eller psykiater. Denne utviklingen må vi være forberedt på. Derfor må mer sies enn at kristne i Norge opplever en stor frihet.

I møte med økt motstand, forfølgelse og hets bør kristne selvsagt etterlyse – og forvente – reell toleranse. Samtidig bør vi unngå selvmedlidenhet og sutring. Isteden kan vi minne hverandre om 1. Peters brev 4,13-14: «Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere».