leder

Koronaens mange konsekvenser

LEDER: Det er viktig at vi ikke setter vårt åndelige liv på sparebluss selv om mye annet er blitt stengt i disse tider. Tvert imot kan krisen kanskje gi nye muligheter.

I noen uker nå har koronaviruset skapt store overskrifter i alle medier. Også NLM er blitt påvirket – og vi har sagt og skrevet mye om temaet på våre nettsider og på Facebook. Noe av det vanskelige med å skrive denne lederartikkelen er at ting endrer seg enormt raskt. Det vi opplever som situasjonen en dag, kan være helt utdatert få dager senere.

Det som uansett er sikkert, er at vi står overfor både en global og en nasjonal krise. Da er det ikke underlig om vi kjenner på både frykt og usikkerhet. Desto mer relevant blir Bibelens ord: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk» (Fil 4,6).

 

Gudstjenester på nett

Vi håper at en konsekvens av koronaen blir mer bønn. Mange kan vitne om at de kom enda nærere Gud nettopp når krisen rammet.

Derfor er det så viktig at vi ikke setter vårt åndelige liv på sparebluss selv om mye annet er blitt stengt i disse tider. Tvert imot kan krisen kanskje gi nye muligheter – og mer tid til bibel og bønn.

I NLM har vi konkludert med at det ikke var noen vei utenom permitteringer. Det skyldes at mange ansatte rett og slett er avskåret fra å gjøre jobben sin når det ikke er mulig å avholde møter, gudstjenester og leirer.

Samtidig ønsker vi å gjøre det beste ut av denne situasjonen. Hver søndag inntil videre overfører vi gudstjenester på nett. Og hver kveld sprer vi korte kveldsandakter på Facebook. Og heldigvis er de aller fleste misjonærene våre fortsatt i tjeneste når dette skrives.

«Kristendom fører ikke til ansvarsfraskrivelse.»

Respekterer myndighetene

«Be og arbeid». Det var en viktig overskrift for Benediktinerordenen som ble dannet på 500-tallet. Jeg tenker oppfordringen har noe felleskristent ved seg. Vi må unngå at bønnen fortrenger ansvaret for handling, men også huske å ta med oss Gud inn i alle situasjoner og i alt vi gjør.

Når krisen rammer, er passivitet alltid en fare. Og for mennesker som tror på Gud, kan passiviteten også bli til fatalisme – til ideen om at vår innsats ikke kan endre noe som helst fordi det som skjer er Guds plan.

Men kristendom fører ikke til ansvarsfraskrivelse. Selv om vi virkelig ber om at Gud griper inn, og hans vilje skjer, skal vi også gjøre alt det praktiske som kan gjøres for å unngå at viruset spres. Derfor respekterer vi også myndighetenes tydelige beskjed om å ikke ha større samlinger i denne ekstraordinære situasjonen.