Når julen skaper mediebråk

LEDER: Hvert eneste år blir det debatt om hvorvidt norske juletradisjoner er under angrep. I år fikk en nyhetssak i Telemarksavisa nasjonal oppmerksomhet.

Artikkelen ble innledet slik: «Elever ved Seljord ungdomsskole hevder de skal ha fått beskjed om at de ikke skal si julemat og juleball, men tradisjonsmat og skoleball». 

Dette fikk mange til å reagere. Politikere fra både Høyre, FrP og KrF brukte anledningen til å slå fast at det fortsatt skal være julefeiring i Norge. Både i sosiale medier – og i en del kommentarfelt – flommet det over av grove påstander om at skolen i Seljord hadde gitt etter for islam.  

Nøytralt?

Det går an å forstå frustrasjonen som oppstår i møte med overdrevne forsøk på å gjøre Norge helt nøytralt. Selv om Norge er et mangfoldig land, og vi skal møte minoriteter med respekt, blir det galt å viske ut vår kristne historie og kulturarv.  

I praksis er det umulig å fjerne alle ubehag som minoriteter kjenner på. Barn som ikke spiser kjøtt, kan oppleve timene i «mat og helse» som vanskelige. Ungdomsskoleeleven med astma ser neppe frem til kroppsøvingstimen. Å være eneste elev som ikke deltar på en skolegudstjeneste kan sikkert by på utfordringer. Men det er forskjell på å respektere minoriteter og å tro at livssynsnøytralitet er en mulighet. I praksis er det avkristningen – og sekulære ideer – som ofte vil vinne frem under dekke av nøytralitet. 

Julen bør først og fremst handle om Jesus, han som ble menneske for vår skyld.

Kristne bør være opptatt av å forsvare julens budskap. Men vi bør også være ytterst skeptiske til raseriet som slike symbolsaker sørger for i sosiale medier – og i såkalte alternative medier. Ofte står reaksjonene ikke i forhold til realitetene. I stedet dominerer overdrivelsene og feiltolkningene. 

I saken fra Seljord viste det seg lærerens uttalte handlet om å inkludere et barn med bakgrunn fra Jehovas Vitner. Ingenting handlet om å tilpasse seg islam. Og kommunens rådmann slo fast at verken kommunen eller skoleledelsen har kommet med nye føringer «om hvordan jul, julearrangementer eller julemat omtales eller håndteres av lærere eller elever» (Filter nyheter 3/12). 

Budskap eller tradisjon

Når vi leser påstander om at «julen er under angrep» bør kristne også være opptatt av forskjellen mellom å forsvare julens budskap og å forsvare norske juletradisjoner. Skillet er for eksempel relevant når en rekke politikere fra Frp raste imot at det skulle serveres kyllingpølser istedenfor svinepølser under Stortingets juletrefest – før Stortinget snudde (Dagbladet 4/12).  

Kristne kan ha ulike følelser og meninger knyttet til julemat. Men julens sentrum er altså ikke nisser og juletre, ribbe og surkål. Julen bør først og fremst handle om Jesus, han som ble menneske for vår skyld.