Kan vi stole på evangeliene?

BOKANMELDELSE: Peter J. Williams var nylig på besøk i podcasten Ottosen og Generalen. Der snakket han om sin nye bok "Kan vi stole på evangeliene". Her er bokanmeldelsen Knut Kåre Kirkholm har skrevet til Utsyn.

I boken «Kan vi stole på evangeliene?» gir Peter J. Williams en trosstyrkende og grundig presentasjon av sentrale argumenter for at evangeliene er troverdige og samvittighetsfulle nedtegnelser. Williams jobber som leder ved Tyndale House i Cambridge og øser av sin omfattende kunnskap om Bibelens språk og tilblivelse.

Forfriskende presentasjon

Boken begynner med en gjennomgang av de mest kjente ikke-kristne vitnesbyrdene om Jesus, Tacitus, Plinius og Josefus. Dette er kilder og argumenter mange lesere kanskje en gang har fått presentert på Alfakurs og derfor kjenner. Men Williams evner på en forfriskende og godt begrunnet måte å la disse bidra til å styrke bokens tese.

Indrefileten i boken er kapittel tre. Det er her navneforskning, geografi, værgrafer, botanikk og så videre bringes inn i diskusjonen. Nerdefaktoren er høy. Likevel klarer Williams å presentere stoffet lettfattelig og bruke det til å gi tyngde og trygghet til å tro at evangeliene er troverdige vitnesbyrd, skrevet av personer med inngående lokalkjennskap.

Suverene kilder

Ett eksempel er navneforskningen. Det viser seg nemlig at navnene i NT med stor nøyaktighet samstemmer med kjente navneskikker i datidens Israel. Går vi til andre jødiske områder, utenfor Palestina, er helt andre navn vanlige. Med andre ord, dersom evangeliene er forfalskninger skrevet for eksempel i Roma eller Efesos, har forfatterne hatt suverene kilder, aller helst en moderne database. Tilsvarende ville han også måttet ha imponerende gode kart. For kun en person med inngående lokalkunnskap vil velge verbet «gå ned» for å skildre en gåtur fra Kana (200 m.o.h.) til Kapernaum (200 m.u.h.).

Bokens fjerde kapittel er også fascinerende. Her løfter Williams fram det han kaller utilsiktede sammentreff. Selv om evangeliene er ulike og mange historier er unike for ett evangelium, finnes det en rekke små opplysninger i historiene som til sammen utfyller hverandre og samstemmer. Dette er ofte bare små detaljer. Ett eksempel er Marta og Maria. Johannes og Lukas forteller to helt forskjellige historier om de to søstrene. Likevel er skildringen av personlighetstrekkene deres helt sammenfallende. Maria trives best i stillhet, ved Jesu føtter, mens Marta er praktisk og handlekraftig. Flere slike sammentreff nevnes i boken.

Bibelske språk

Williams får også ved flere anledninger gitt eksempler på det som er hans spisskompetanse, de bibelske språkene. Et artig eksempel på dette er avsnittet om Bergprekenen. Ut fra språklige analyser og kjennskapen vi har til Jesu sammensatte tilhørerskare, åpner Williams opp for at Jesus faktisk talte på gresk. Om det stemmer får vi nok aldri svar på, men for undertegnede var dette en av flere detaljer i boken som pirret nysgjerrigheten og krydret lesingen.

Dette er en trosstyrkende bok alle kan ha utbytte av å lese. Williams skriver godt og enkelt, og oversettelsen er god. Likevel passer den nok best for folk med interesse for apologetikk og teologi. Nerdefaktoren er som nevnt godt over gjennomsnittet. Jeg hadde iallfall noen svært interessante timer med boken. Det bør flere unne seg.