– Har ikke blitt skremt

Andreas Karstad er i sving som pastor og konstaterer at det er mennesker også i Misjonssambandet.

Artikkelen er på trykk i Utsyns regionsider nr. 12/2022

Da jeg ringer den nye pastoren i NLM Hamarkirken, får vi fort en god tone. Latteren sitter løst. Jeg vil bli bedre kjent med han og stiller det veldig åpne spørsmålet: «Hvem er du?». Når han forteller om hva han har drevet med de siste tjue årene, merker jeg at det er misjonsgløden som har drevet han fra det ene til det andre. Brannen startet på misjonstur med Jesus Revolution som 19-åring, og derfra via militæret til tjeneste for Youth With A Mission (YWAM) i Newcastle, Australia. Eller Ungdom i Oppdrag (UiO) som den norske bevegelsen kalles.

– Jeg hadde tidlig et hjerte for å se Guds rike spre seg overalt, forteller han og forter seg med å legge til:

– Det er typisk som nordmann å svare med alt hva man har gjort eller brenner for. Jeg er først og fremst et Guds barn.

Da han kom tilbake til Norge, lå det sterkt på hjertet hans at Gud lengter etter den vestlige verden. I byer i Europa og Norge. Ved UiO Grimerud fra 2008 til 2022 fikk han utløp for sitt kall. Først som leder for Disippeltreningsskolen og deretter som senterleder i 10 og ½ år. Han har ikke vært pastor tidligere, men har vært mye involvert med menighet, og var blant annet med på oppstarten av ungdomsgruppa i Hamar Frikirke på 90-tallet. Og i Australia var han med å bygge fellesskap gjennom trosgrupper.

Hør musikken fra Spotify her. 

– Det kommer mer etter hvert, det kan du gjerne få med i intervjuet, sier han lattermildt og legger til:

– Men nå er hovedfokuset å komme seg inn i pastorjobben.

«Avvaksinering»

Hedmarkingen mener Europa på mange måter har blitt vaksinert mot Gud. At de har fått en motstandskraft i form av de ikke har fått møte så mange kristne som virkelig brenner for og kjenner Jesus.

– De har kanskje møtt et litt religiøst uttrykk eller inntrykk fra media eller populærkulturen. Så sitter de igjen med å tenke at de vet hvem Jesus og Gud er, og de har veid og funnet ham for lett. Mange gjør seg opp en mening uten å ha fått en erfaring med hva det vil si å være et Guds barn. Dette gjør vesten til en utfordrende misjonsmark.

- Det har vært hjertelaget mitt hele tiden at vi må stå sammen og at det ikke er det viktigste hva organisasjonen eller kirkesamfunnet heter. Andreas Karstad

Han forteller at naboene han har blitt kjent med kan være positive og åpne.

– Men de har blitt vaksinert av feil eller dårlige inntrykk og trenger en «avvaksinering» for å få en annen erfaring av hvem Gud er.

Pastoren mener det er en modell for menigheten at Jesus kom i kjøtt og blod. At vi er kalt til å være Jesu kropp og slik gi mennesker en erfaring av hvem Gud er. Han sier at det første møtepunktet folk får med Gud, er ofte med noen av de som er Guds barn. Han refererer til Efeserbrevet 5 og sier vi skal imitere, etterligne, ja herme etter Gud.

– Det handler om å tjene folk rundt oss og la Gud lede oss i hvordan vi skal gjøre det. I kristne sammenhenger kan vi fort bli behovsstyrt og overveldet av alt som skulle vært gjort. Jesus trakk seg tilbake for å be og fikk instruksjoner fra sin far om når de de skulle gå videre til neste by. Det er noe å etterfølge.

– Er dette drømmen for NLM Hamarkirken?

– Jeg er så fersk at vi som menighet ikke har hatt mulighet til å drømme sammen enda. Det som uansett er spennende med NLM-menigheter, er at virksomheten springer ut fra en misjonsglød. Dermed handler det om å vise Jesu kjærlighet på alle fronter av livet, om å være kirke på jobben, hjemme og i nabolaget. Den ferske pastoren er opptatt av enhet og sier at «Hamarkirken samler en porsjon av Guds folk på Hamar».

– Det har vært hjertelaget mitt hele tiden at vi må stå sammen og at det ikke er det viktigste hva organisasjonen eller kirkesamfunnet heter.

– Jeg føler med de som har stått i det på alle sider av konflikten. Som regel er en konflikt et «tapsprosjekt» for alle parter. Andreas Karstad

Fra UiO til Misjonssambandet

Misjonsmannen var i grunnen ikke ferdig i UiO, men fikk en opplevelse av at nå er det tid for Hamarkirken. Han har vært aktiv i Sammen for Hamar-styret, det tverrkirkelige arbeidet i byen, og ble der kjent med flere i Hamarkirken.

– Hva vil du si er største likhet mellom UiO og Misjonssambandet?

– En grunnleggende likhet er hjertet for Guds rikes utbredelse og misjon.

– Hva med største forskjell?

– UiO har ikke egne menigheter, men planter menigheter. UiO er desentralisert uten en sjef på toppen. Man har eldstegrupper på nasjonalt nivå og alle UiO-sentre har eget organisasjonsnummer. UiO Norge er ikke strukturelt knyttet sammen med UiO i USA hvor organisasjonen startet. Men vi er knyttet sammen gjennom verdier, relasjoner og visjonen. Derfor er det svært kort vei fra visjon til handling.

– Virker Misjonssambandet mer tungrodd?

– Nei, det vil jeg ikke si. Om man er tungrodd eller ikke handler nok mer om personer enn organisasjon. Jeg ble veldig inspirert av å være på GF og fikk møte folk som skal til utemisjon, møte de som er på hjemmebesøk. Dele brannen for misjon.

– Har du latt deg prege av uroen som har vært i Misjonssambandet de siste par årene?

– Nei, egentlig ikke. Ikke mer enn at jeg konstaterer at det er mennesker i Misjonssambandet også. Det er nok veldig krevende for enkeltpersoner i organisasjonen, men det har ikke skremt meg fra å starte i jobb i Misjonssambandet. Har likevel tenkt at det er viktig å få til forsoning der det er mulig. Jeg har opplevd konflikter i andre kristne settinger også. Og det er dessverre en del av livet. Jeg føler med de som har stått i det på alle sider av konflikten. Som regel er en konflikt et «tapsprosjekt» for alle parter.