"Pastorvikaren"

Denne uka var Lars-Petter Ødegård tilbake igjen på kontoret i Misjonssalen Kristiansund. Det er gått 8 måneder siden sist han var her

I september i fjor ble han akutt syk og innlagt på St. Olavs Hospital. Der ble han frem til februar. Lars-Petter er tilbake i 30% jobb og bruker nå all sin arbeidstid på forsamlingen.

 Men hva skjer egentlig når den eneste ansatte i en menighet blir langtidssykmeldt?

Som oftest medfører det at en god del ekstra jobb faller på styret i forsamlingen.
Det var vanskelig å unngå også i dette tilfellet.

Men Misjonssalen var så heldig at det fantes enda en NLM-ansatt i byen. Torstein Barlaup flyttet til Kristiansund for et par år siden og jobber som barne -og ungdomsarbeider i regionen. Han har attpåtil en fortid som feltprest i forsvaret, så han ble en naturlig kandidat.

I fjor høst takket han ja til å bli «pastorvikar»

Nå har han overlatt stafettpinnen til Lars-Petter igjen.
Vi tar kontakt for å høre hvordan denne tiden har vært for ham.

• Hva tenkte du når du fikk forespørselen fra regionstyret?

Jeg hadde allerede en mistanke da vi fikk høre at Lars-Petter skulle være i en lang behandling. Jeg forstod at en forespørsel om vikariat fort kunne komme, siden vi bodde i byen og hørte til i forsamlingen. Og da spørsmålet kom, var det bare ett riktig svar. Jeg hadde mulighet, så da ble det "ja!". Følte meg liten for oppgaven, men for meg var det ikke noe alternativ å takke nei.  

• Hva har vært mest utfordrende?

Vet ikke hva som har vært mest utfordrende, men noen ting er det jo. Krevende med balansegangen mellom arbeidet i forsamlingen og barne- og ungdomsarbeidet. På papiret ser det fint ut med noen prosenter i én stilling her, og noen prosenter der. Men i praksis er det ikke alltid like lett. Ofte har det vært vanskelig å holde fokus på det som skjer her og nå, når det er møter, arrangement og annet som foregår samtidig. 

• Hva har vært mest gledelig?

Forsamlingen! Det har vært en fantastisk forsamling å vikariere i. Folk har hatt full forståelse for at det har vært en uvanlig situasjon, og de har virkelig støttet opp. Det er jeg veldig takknemlig for! Det har også vært veldig stort å få være med å legge til rette for at folk får høre Kristus forkynt. Det er ingen liten sak!

• Har du måttet gjøre noe du ikke forventet at hørte til stillingen?

I og for seg ikke. Men jeg har fått erfare, noe jeg selv mistenkte, at det er mer administrativt arbeid enn hva mange måtte tro. Man har jo mange tanker rundt hva en forsamlingsleder/pastor gjør. Min erfaring denne perioden er at den typiske pastorale tjenesten ikke har vært så tydelig, eller at jeg ikke har hatt tid og mulighet til det. Men man er mer en tilrettelegger for at Ordet blir forkynt, og at de hellige i vårt område får samles.   

• Hva sitter du igjen med?

Jeg sitter igjen med takknemlighet. Takknemlig for at forsamlingen har stått på med det som trengs for å holde aktiviteten oppe. Takknemlig for de som har kommet innom og forkynt et klart evangelium om det fullbrakte verk. Takknemlig for at jeg hadde mulighet til å hjelpe under denne perioden. Takknemlig for at Kristus er den samme i dag.

Jeg sitter også igjen med et håp og en bønn om at flere i Kristiansund får se inn i evangeliet. Jeg håper og ber om at Misjonssalen kan være et sted hvor mennesker får se at Jesus er et virkelig håp, og en virkelig Frelser. Og det nettopp for deg!

• Hvor går veien videre i høst?

Til høsten bærer det mot sørvest. Astrid og jeg flytter nær familie på Torvastad, på Karmøy. Dette ser vi frem til, selv om vi akkurat nå føler det går litt vel fort mot flytting. Vi tror at dette er rett, selv om det er vemodig å skulle reise fra Norges vakreste fylke. 

Jeg kommer absolutt til å savne mye fra tiden vår her. Forsamlingen i Kristiansund (og Molde, hvor vi bodde halvannet år), Arne-Johan og Kari på Solhøgda, leirarbeid, korarbeid, barnelag/ungdomslag, gode møter med flott ungdom (og personell) på Vestborg, og andre møtepunkter med foreninger og bedehus. Det har virkelig vært stort å få møte søsken her og der i fylket vårt. Kristne, som i Kristus er medarvinger til en evig himmel. Det er ikke småtteri. Og tenk om det kunne bli enda flere!