Interessert?

Viser man ikke interesse for et menneske man møter, så vil det aldri oppstå et fellesskap. Kanskje ligger det en nøkkel her?

Samhold

Jesus var interessert i disiplene sine når han spurte dem om de ville følge Han. Jesus viste ekte interesse for de menneskene han møtte. 

Disiplene var interesserte i å lære Jesus å kjenne. Disiplene gikk til hverandre når de trengte det som mest da Jesus døde på korset. Og disiplene var interesserte i å holde sammen, slik at de sammen kunne utgjøre en forskjell. 

Ulike typer felleskap

Da Jesus vandret på jorden, hadde han ulike typer fellesskap med mennesker. Han hadde et fellesskap med de 12 disiplene rundt seg, og han hadde fellesskap med venner slik som Marta, Maria og Lasarus. Men hva var kjennetegnet på disse fellesskapene? 

Jeg tror at disiplene ikke bare var sammen med Jesus fordi de trodde at han var Messias, men også fordi fellesskapet med Jesus ga dem noe. Jesus så dem, møtte behovene deres, hadde omsorg for dem, var ærlig med dem, og utfordret dem. Jesus kjente til og med disiplene bedre enn de kjente seg selv. Og sånn er det med oss også. 

Oppskrift?

Kanskje dette også kan være en oppskrift på fellesskapene vi har med hverandre? 

At vi kan møte andre mennesker med raushet, forståelse, toleranse og omtanke. At vi kan være interesserte i hele mennesket, og vise kjærlighet. For vi er skapt til fellesskap. Fellesskap både med Gud, og fellesskap med andre mennesker. Derfor ligger det også i vår natur at vi søker etter fellesskap. Noen av oss kan ha større sosiale behov enn andre, men det er ikke det det handler om. Det handler om å se, og å bli sett. Å vise og å få kjærlighet. At vi viser interesse for andre, og selv blir vist interesse. At vi viser andre forståelse, samtidig som vi selv kan bli forstått. Det handler om å være raus, og å selv bli akseptert. 

Utfordring og støtte

Fellesskap er stort sett på tvers av ett eller annet. Det kan være interesser, sted, kultur, språk, religion, alder, eller noe helt annet.

Vi er avhengige av hele verden rundt oss, på mange områder. Dette gjelder også troen vår. Selv om store og gode tanker kan tenkes alene, så trenger de alle et fellesskap å bryne seg på og støtte seg til. I fellesskapet blir troen vår utfordret, og vi får det påfyllet vi trenger. 

Ingen er like. Men vi har noe felles.

Og vi trenger hverandre.