Kvinne i sjal i solnedgang

Å reise tilbake – å komme hjem

Etter et halvt år er jeg tilbake i landet, og jeg kjenner at det er rett. Jeg er hjemme, jeg er der Han vil jeg skal være.

Dette halve året ble ikke som tenkt for noen av oss, vil jeg tro. Hverdagen ble mer forandret enn jeg hadde tenkt, da jeg måtte reise herfra og til Norge.

Usikkerheten over å ikke vite preget meg. Det var derfor en stor lettelse når beslutningen om at vi kunne reise tilbake var tatt. Jeg kjente at dette var riktig.

Nå var det bare å gå i gang med alle forberedelsene: bestille billetter, pakke, virustesting, kjøpe gaver. Avskjed med familie og venner og en lang reise lå foran.

Spenningen og følelsene knyttet til å skulle reise tilbake etter et halvt år borte, kjente jeg godt.

 

Hjemme igjen

Å komme frem, etter nesten 30 timer på reis, til nedstøvete hus, biler med flate dekk og flate batterier, på med lange skjørt og sjal igjen, våkne til bønnerop kl 4 om morgenen, kakerlakker og maur overalt. Til tross for dette kjente jeg at: Nå er jeg hjemme!

Jeg kjente på en stor takknemlighet over en lang reise som gikk utrolig godt. Å bli hentet på flyplassen av en venninne som hadde laget mat til oss. Hushjelp og vakter som hadde passa godt på huset og var glade for at vi var tilbake. Gleden jeg kjenner med tanke på å møte venner etter at karantenen er over.   

 

Hviler i Guds løfter

Jeg får kjenne på freden det er å være der Han vil jeg skal være. Og jeg kjenner virkningen av alle som løfter oss opp for Ham. Vi skal få hvile i løftet om at “Han skal kjempe for oss, vi skal være stille”.

«Gå og bruk den styrken du har (...). Det er jeg som sender deg!» (Dom 6,14)

Takk for at dere husker på oss videre! Vi trenger krefter og visdom til alt som skal fikses og ordnes opp i og til å komme i gang med jobbene våre. Og fremfor alt ønsker vi at Lyset kan skinne gjennom oss, slik at folket her kan se Ham.

 

Forfatteren arbeider som utsending for NLM blant en unådd folkegruppe i det østlige Afrika.

Utsending i Øst-Afrika