Utstrakt hånd mot mørk bakgrunn

Gud ser deg

Gud ser deg! Han bryr seg. Og han kjenner menneskene jeg ble så glad i i landet hvor vi var, og står med åpne armer og venter på dem.

Jeg fikk lyst til å dele noe jeg har tenkt på den siste tiden. Jeg har nemlig i forskjellige anledninger blitt minnet på lignelsene i Bibelen hvor Jesus snakker om den bortkomne sønnen og hvordan faren stod med åpne armer og ventet. Om en av 100 sauer som var forsvunnet og hvordan gjeteren leitet til han fant den ene og bar den hjem på skuldrene sine. Om kvinnen som hadde 10 mynter, men mistet en og leitet til hun fant den.

 

En kveld jeg var ute og syklet prøvde jeg å huske navnene på alle elevene jeg er lærer for, og ba for dem. Jeg husket alle navnene unntatt ett. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme på navnet, men til ingen nytte.

 

Var det verdt det?

Vi har jobbet i et land hvor nesten ingen var kristne, og vi måtte være forsiktige med å dele vår tro. Vi delte. Litt med ord, men gjerne hovedsakelig gjennom livene vi levde. Midt i alt kunne tanken komme snikende: Er det verdt det? Er det en eller to eller noen i det hele tatt som får et møte med Han ved at vi er her?

En morgen sa datteren min at hun gjerne ville ha på seg øredobber før hullene gror igjen. Vi begynte å lete, men fant dem ikke. Da sier hun med litt trist stemme til meg: «Mamma, du glemte dem vel ikke igjen i huset vårt?»

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for i løpet av den ene dagen jeg fikk til å pakke ned hele huset vårt før vi måtte forlate landet vi var i, var ikke disse små øredobbene hennes i tankene mine.

 

Guds åpne armer

Gud ser deg! Han bryr seg. Han leter. Han ønsker å finne deg. Gud vet navnet på alle i klassen min – han teller til og med hårstråene deres. Han kjenner menneskene jeg ble så glad i i landet hvor vi var, og står med åpne armer og venter på dem. Gud gir kanskje ikke dattera mi øredobbene tilbake, men han bryr seg om hennes sår og savn etter både øredobbene og venner hun forlot. I Jesaja 55,8-11 står det:

 

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.

 

Gud ser deg, og han har høye tanker om deg.

 

Forfatteren har i mange år arbeidet i sensitivt arbeid i Øst-Afrika, men ble evakuert ifbm koronapandemien og arbeider nå som lærer i Norge.

Utsending i Øst-Afrika