To hender graver i jord rundt spire

Fra frø til skolegang for familien

Noen frø, kyllinger og redskaper, samt litt opplæring, var alt som skulle til. Nå kan Misirach sende hele familien på skolen med penger hun selv har tjent.

Misirach Giza bor i landsbyen Golidia i Sør-Omo i det sørlige Etiopia. Da hun giftet seg, skjedde det i tråd med den lokale kulturen, og faren fikk tre kyr fra ektemannen hennes før ekteskapet ble inngått. Men Misirach fikk ikke med seg noen medgift, og dermed ble hun økonomisk helt avhengig av ektemannen.

Paret fikk etter hvert fire sønner og to døtre. Misirachs ektemann er «agro-pastoralist», eller tradisjonell jordbruker og gjeter, og Misirachs liv handlet kun om å ta seg av barna, i tillegg til å hjelpe mannen med å dyrke litt i jorda på eiendommen deres.

Men hun fikk ikke tjent noen egne penger, og i tråd med den lokale kulturen hadde hun dermed heller ingenting hun skulle sagt om hvordan familiens ressurser skulle brukes.

Hun måtte be ektemannen om penger til å kjøpe inn salt, kaffe, olje og andre viktige husholdningsvarer – og hun var til enhver tid helt avhengig av at han var villig til å gi henne pengene.

Misirach
Misirach Giza:En foregangskvinne i prosjektet i Sør-Omo. Privat

Hjelp til selvhjelp

En landsbykomité valgte henne ut til å motta prosjektstøtte fra et diakonalt prosjekt Misjonssambandet driver i området i samarbeid med Mekane Yesus-kirken og lokale myndigheter, og slik fikk hun opplæring i hønsehold og grønnsaksdyrking.

Hun fikk også besøke en annen landsby for å se grønnsaksdyrkingen på nært hold. I tillegg fikk hun oppstartshjelp fra prosjektet i form av grønnsaksfrø av god kvalitet, kyllinger og noen jordbruksredskaper.

Etter å ha diskutert saken med ektemannen, begynte hun å dyrke grønnsaker og holde høns på eiendommen deres. Etter hvert kunne hun selge grønnsaker, egg og hanekyllinger på markedet, og med pengene hun tjente, kunne hun kjøpe inn flere dyr.

Misirach og høns utenfor huset
Høns i tunet:Misirach har fått en god hønseflokk som gir både inntekter og mat. Privat

I dag har Misirach to kyr, fire sauer, ni geiter og elleve kyllinger, og hun har begynt å spare penger i en lokal sparekasse. En veterinær hjalp henne med den første kua, slik at denne har gitt henne to kalver, og hun har sørget for å dyrke flere ulike grønnsaker, slik at familien kan ha et variert kosthold.

Med inntektene fra det hun selger, har hun kunnet kjøpe det hun trenger fra markedet uten å måtte spørre ektemannen om penger hver gang.

Misirach og geitene hennes
Verdifullt tilskudd:Misirach sammen med den lille geiteflokken sin. Privat

Sørger for skolegang

De nye inntektene har også gjort Misirach i stand til å sende alle de seks barna deres på skolen. Også ektemannen har begynt på skolen, etter oppfordring fra Misirach, og går nå i første klasse. Ved å lære seg å lese og skrive kan han på sikt kan tilegne seg mer kunnskap, slik at familien kan få en enda tryggere økonomi i fremtiden.

Misirach kan nå dekke alle skoleutgiftene for både barna og ektemannen, i tillegg til medisinske og andre utgifter. Hun har også fått råd til elektrisitet, slik at familien har lys og kan gjøre lekser på kvelden, etter at de er ferdige med dagens arbeid.

Gjennom en lokal helsepost som prosjektet har bidratt til, har hun og mannen også fått hjelp til familieplanlegging. De ønsker å prioritere å ta vare på de barna de allerede har og sørge for at de har god helse og får en god oppvekst.

Misirach og familien foran lilla hus
Familien:Misirach med deler av familien som nå har fått bedre levevilkår. Privat

Inspirerer andre kvinner

Misirach har blitt et eksempel til etterfølgelse i landsbyen, og hun deler villig erfaringene sine med de andre kvinnene. Som «prosjektkvinne» kan hun skape positive ringvirkninger når andre ser hvordan prosjektet har hjulpet henne og familien.

Hun oppfordrer de andre kvinnene i landsbyen til å begynne å dyrke grønnsaker, holde høns og bruke disse mulighetene til å skape seg en egen inntekt – slik at de kan bestemme over ressursene og bygge en bedre fremtid for familien.

Og hun er svært takknemlig overfor Misjonssambandet og Mekane Yesus-kirken, som støtter kvinnene i landsbyen og hjelper dem til å ha bestemmelsesrett over sitt eget liv.