Stengt vei i ørkenlandskap

Etter din vilje, Gud

Vi hadde planen klar for de neste fem årene, og vi var godt i gang. Så kom pandemien. Nå lærer vi å leve i Guds plan.

I november i fjor flyttet jeg og familien til Etiopia for det som skulle være en femårsperiode i misjonsarbeidet i Øst-Bale-regionen. Dermed gikk vi i gang med å lære oss oromo og begynte å gjøre oss kjent med kulturen. Selv om det var små opp- og nedturer, fikk vi en god start på misjonærtilværelsen vår i Etiopia.

Så nådde Covid-19 Etiopia. Vi ville helst bli værende i landet, men etter en stund ble vi bedt om enn så lenge å flytte tilbake til Finland, siden vi kunne fortsette språkstudiene der. Ingen visste hvordan et land som Etiopia, hvor freden er såpass skjør, ville klare å håndtere en pandemi.

 

Venting og velsignelser

Vi ble velsignet med at alt la seg til rette for en enkel hjemreise, og vi fikk et sted å bo i karanteneperioden. Deretter fant vi et annet sted å bo en kort periode, før vi til slutt fikk bosatt oss i et hus. I mellomtiden fortsatte vi språkstudiene og ventet på å kunne returnere til Etiopia.

I høst fant vi ut at vi venter barn, og det er vi veldig takknemlige for. Samtidig endret disse gledelige nyhetene planene våre for når vi skulle vende tilbake til Etiopia.

Etter å ha bedt over det og diskutert med lederne våre, ble vi enige om at det er bedre at vi blir værende i Finland i omtrent et år, så vi får ha ro rundt fødselen før vi flytter sørover igjen. Dette føltes som en bedre idé enn å reise til Etiopia i oktober, flytte langt ut på den etiopiske landsbygda og så returnere til Finland i februar i god tid før fødselen. Det var på tide å senke farten og holde seg i ro en stund.

 

Vår plan og Guds plan

Alt i alt har de siste månedene vært en berg-og-dalbane, og langt fra så enkelt og opplagt som den opprinnelige planen, hvor vi bare skulle etablere oss og bli værende et sted i fem år i strekk. Det er stressende når ting ikke går etter planen – det legger beslag på mye av både tid og tankevirksomhet.

Men ingenting skjer tilfeldig for Gud. Han har sin egen plan for oss. Og når vi stoler på ham og hans plan, er det både trøsterikt og befriende.

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)

 

En læretid

For å være ærlig har vi fortsatt ikke helt skjønt hvorfor Gud vil at vi skal være i Finland en stund nå. Vi har gjort oss noen tanker og føler at vi ser noen hint, gjennom at det har åpnet seg noen dører til å tjene ham her. Og ikke minst tror jeg at Gud lærer oss noe om både ham og oss selv i denne turbulente tiden. For eksempel lærer han oss å gi slipp på avguden «ha full kontroll på alt», og heller stole på ham.

En ting er i hvert fall sikkert: I denne usikre tiden, når alle våre egne planer slår feil, ber vi mer og leser mer i Bibelen, og dermed kommer vi nærmere Herren. Det å følge Jesus er en uforutsigbar, men spennende reise, hvor vi kan vokse som hans barn og overgi oss selv fullt og helt til ham. Han har planer fulle av håp for oss, til sin ære.

 

Skrevet av en misjonær fra vår søsterorganisasjon, Finnish Lutheran Overseas Mission (FLOM).

(FLOMs misjonærer arbeider i Etiopia under NLMs paraply.)