Jenter i skolegården

Prosjektarbeid i Meda Wolabu

NLM og Mekane Yesu-kirkens bistandsarbeid i Bidere hjelper jenter og kvinner i i lokalsamfunnene i Etiopia.

På en støvete vei, halvveis mellom Delo Mena i Bale og Negelli i Borana, ligger den lille byen Bidere. Bidere er det administrative hovedsetet for Meda Wolabu, en kommune hvor NLM, gjennom Mekane Yesus-kirkens bistandsavdeling, har støttet et arbeid som fokuserer på kvinner og jenter siden 2015.

Bidere er en ganske koselig liten by. På 70-, 80- og 90-tallet ble denne byen brukt som en base av Kirkens Nødhjelp da det var sultkatastrofer i området. På den tiden var det sikkert ikke så mye man kunne få tak i der, men nå er det enkelt å få tak i en god kopp kaffe og etiopisk eggerøre til frokost langs hovedgaten i byen. Selv om den største delen av befolkningen er muslimer, har det den senere tid blitt åpnet tre evangeliske kirker i byen.

 

Jenteklubber

Prosjektet bruker KN sin gamle base, for å nå ut i fem områder som ligger i Meda Wolabu, men et godt stykke utenfor Bidere. Fokuset er hovedsakelig på jenter og kvinner, og vi ønsker  å hjelpe dem til skolegang, og å skaffe seg en egen inntekt.

Jeg besøkte en barneskole (1.-8. trinn) i distriktet i slutten av februar. Der møtte jeg rektor, lærere, elever og 4 medlemmer av det de kalte ”Girls Club” (jenteklubben). Disse jenteklubbene kan man finne på de fleste skolene i området og de består som oftest av fire jenter og fire gutter som er elever. Prosjektet jobber med disse klubbene, og man har 3 fokusområder. Først og fremst jobber men med å bryte ned fordommer mot at jenter går på skolen. Men de skal også oppmuntre foreldre og voksne til å delta i voksenundervisning for å lære å lese og skrive, og å få elever som har sluttet til å komme tilbake på skolebenken.

På skolen jeg besøkte la de fram noen tall som viser hvilken utrolig jobb disse jenteklubbene gjør. Siden prosjektet startet i 2015 har antallet jenter som går på denne skolen steget fra 96 til 150. 9 gutter og 4 jenter som sluttet fordi de giftet seg har kommet tilbake. Vi har også sett at antallet voksne som deltar i voksenopplæring har økt fra 20 (15 menn og 5 kvinner) til 100 (49 menn og 51 kvinner). En av jentene på klubben fortalte meg i sine egne ord om de endringene hun selv ser i nabolaget. - Tidligere så var det forventet at jentene måtte passe på dyrene hele dagen, fra morgen til kveld, frem til de giftet seg, som oftest tidlig i tenårene. Nå ser jeg at foreldrene tar seg av dyrene om morgenen slik at døtrene deres kan gå på skolen, og når de kommer hjem rundt klokken 12, går foreldrene selv på voksenundervisning mens barna passer på dyrene.

Kvinner får egen inntekt

Et annet prosjektmål er å gi kvinner muligheter til å tjene litt penger. Vi har sett kvinner som får større kontroll over ressurser, også øker sannsynligheten for at barna får det de trenger.

En av måtene prosjektet jobber med dette på er gjennom å støtte fattige kvinner med 4 verpehøner og en hane. Kvinnene må love at de skal gi et visst antall egg eller kyllinger til sine naboer som en betaling for de hønene de mottok. Denne delen av prosjektet er fremdeles i en innkjøringsfase, siden vi kun begynte med å distribuere høns for 8 måneder siden. Likevel traff jeg en kvinne som hadde mottatt 4 høner og en hane. Hun kunne fortelle meg at hun nå solgte egg på markedet og klarte å spare 30 til 40 etiopiske birr (10-12 kroner) i uken som hun satt inn på kontoen hun hadde opprettet i banken. Hun sa også at hun hadde gitt flere egg fra disse verpehønene til naboer som også hadde høner, men ikke av denne rasen hun hadde mottatt, i håp om at de skulle klare å få kyllinger som kunne produsere slike store egg som hennes høner la.

 

Grønnsaksproduksjon

Rett før vi skulle sette oss i bilen og kjøre tilbake til Bidere spurte jeg prosjektlederen Belay om vi ikke også kunne ta en titt på et av co-operativene vi hadde startet i 2015. Jeg besøkte dette co-operativet for noen år siden og lurte på hvordan det fungerte nå. Etter en liten kjøretur kom vi fram til en åkerlapp hvor en mann var i gang med å pløye åkeren med to okser. Dette var ikke den samme åkerlappen co-operativet tidligere hadde brukt for grønnsaksproduksjonen deres. Mannen kunne stolt fortelle at co-operativet fremdeles var velfungerende og hadde 20 medlemmer, 10 kvinner og 10 menn. Faktisk fungerte det så godt at da de var blitt nødt til å forlate sin tidligere åkerlapp hadde de nok penger til å leie land et nytt sted. 5000 birr betaler de i året. I tillegg hadde co-operativet investert i de to oksene han nå brukte til å pløye marken. Prosjektet støtter fremdeles dette co-operativet med litt frø til grønnsakene som tåler det varme klimaet, men de er nødt til å dele noen av spirene de får fra frøene med bønder i området.

Pløying av åker
Pløying av åker:Pløying av jord på tradisjonelt vis med okser eid av co-operativet. Privat

 

Dette prosjektet er fremdeles relativt ungt. Men med den viljen som vises i lokalsamfunnet og hos de som er ansatt i prosjektet, har vi et håp om at kvinner og jenter i Meda Wolabu kan få en litt lysere fremtid med flere muligheter til å bruke de mange interessene og egenskapene Gud har skapt dem med.