Noen som leser

Gud kvalifiserer de han kaller

God does not call the qualified, He qualifies the called!

Før jeg bestemte meg for at jeg ville bli brukt av Gud ved å reise ut, følte jeg, og føler fortsatt noen ganger, at «jeg er ikke god nok eller kvalifisert nok» eller at jeg ikke har de riktige tingene på plass. Det var lett for meg å tenke at før en reiser ut, må man ha så-så mange ting på plass – som å være gift, kanskje ha et spesifikt yrke (teologi, antropologi, sykepleier), eller være så gammel.

Men selv om jeg hadde alle disse tankene, så følte jeg at Gud hadde laget nettopp denne stien for meg. «Mona»

Han visste hvorfor jeg skulle studere nettopp reiselivsledelse, hvorfor jeg endte opp med å ta et år på FiH. For selv om jeg hadde søkt på mange jobber i slutten av studietiden min, så lukket Han de dørene. Men Han åpnet denne døra. Misjonssambandet trengte noen med utdanning innen reiseliv – noe nettopp jeg hadde studert!

En kveld søkte jeg litt på nettet med setningen «God does not call the qualified, He qualifies the called» for jeg hadde hørt det i en forelesning på FiH. Jeg fant ut at det er så mange personer i Bibelen som også ifølge seg selv ikke var «kvalifiserte» for oppdraget Gud hadde bedt dem om, i deres egne øyne vel og merke. En bibeltekst som kom opp var 2 Mos 4, som er historien om da Gud kalte Moses til et spesifikt oppdrag. Her viste Gud seg som en brennende busk i ørkenen. Moses kom med unnskyldning etter unnskyldning på hvorfor han ikke var den riktige mannen for jobben som Gud hadde kalt ham til. Men Gud hadde et svar til hver av unnskyldningene Moses kom med. Da Moses lurte på om han var den rette mannen, lovet Gud å være med ham. Da Moses spurte om hva han skulle gjøre om egypterne ikke trodde ham, ble han gitt et tegn. Moses mente han ikke var flink til å snakke, og da utrustet Gud ham med ord og lærdom. Han sendte til og med en hjelper. Aron var broren til Moses og han skulle snakke for ham. 

Dette gjelder også for oss - Gud er den som skapte oss, hver og en av oss, for og med en unik oppgave og et formål Han har planlagt for oss. Han er også den som kommer til å utruste og kvalifisere de han har kalt. For alene er vi ikke kvalifiserte nok, men med Guds hjelp kan vi utføre store ting (Les f.eks. Fil 4,13 og Ef 2,10)!

 

En ambassadør

Her på språkskolen hender det ofte at vi snakker om «vår endestasjon», enten Kongo, Senegal, Nord-Afrika eller Madagaskar, eller «når vi kommer til X, da kan vi endelig begynne på den egentlige jobben som sykepleier/ lærer». En dag minte ei venninne meg på at om vi tar språkskolen ut av regnestykket så har vi ikke forstått det. Akkurat denne plassen og dette året på språkskolen, er også en del av Guds plan for oss. Dette er faktisk hans helt konkrete måte å utruste oss på, slik at vi kan lære å snakke språket med de som vi skal leve sammen med i hverdagen, men også til slutt å få dele og fortelle dem om Jesus. Språkskolen er et stopp på vei til destinasjonen.

Dette tar meg videre til et bibelvers i 2 Kor 5,20-21 (N11BM)

«Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» 

I denne oversettelsen blir ordet utsending brukt, i andre blir sendebud eller ambassadør brukt. Hva er en ambassadør? En ambassadør er en offisiell representant på vegne av et land til et annet. Som troende er vi Kristus’ ambassadører, sendt med hans budskap om forsoning til verden. En forsoningsambassadør har et viktig ansvar. Og vi kan ikke ta dette ansvaret lett!

Hvem er jeg? Jeg jobber ikke på ambassaden, men jeg er en representant for det norske folk, siden jeg er norsk. Det er i hvert fall det folk kan se, i f.eks. passet mitt. På språkskolen er det mange ulike ting vi kan representere: nasjonalitet, aldersgruppe eller generasjon, yrke, menighet eller hvilke organisasjoner vi jobber for. Måten jeg snakker på eller gjør ting på, kan være det eneste inntrykket en person får fra en norsk person. Måten fransklæreren snakker eller gjør ting på, kan påvirke mitt syn på hvordan de fleste franskmenn er. 

Illustrasjon
Fransk:Bøkene vi bruker på språkskolen Utsending

Det som folk kanskje ikke ser med en gang, er det som er på innsida. Og på innsida mi er det et hjerte som brenner for Jesus og for at andre skal få høre om Ham gjennom mine ord og gjerninger. Derfor bør vi tenke over hvordan vi oppfører oss, og la det som brenner på innsida få skinne ut til de rundt oss.

Som Hans Kristian Skaar sa på en misjonskonferanse en gang «dette er bare bensinstasjonen folkens! Livet er der ute». Og nettopp det liker jeg å tenke om språkskolen for meg dette året. En bensinstasjon hvor vi kan bli fylt med lærdommen av et nytt språk. Og for meg så er det det som er motivasjonen min i år. Selv om det er en bensinstasjon, betyr ikke det at vi ikke kan påvirke de som jobber på bensinstasjonen eller de andre som fyller på tankene sine. Mitt år på språkskolen er som en bensinstasjon, et kort, men nødvendig, stopp på veien for å få påfyll og mulighet til å påvirke andre på vei til destinasjonen min. 

En liten oppmuntring for meg som er midt i mye pugging og verbbøying på språkskolen er Rom 8,28 «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje».

 

Alias

Misjonssambandet bruker ikke fullt navn på utsendinger i sensitive områder av sikkerhetshensyn. Vi bruker istedenfor et oppfunnet fornavn, et alias.