Tåkeheimen

HVERDAG: Jeg bruker briller. Jeg pleide å bruke mest kontaktlinser, men ærlig talt: hjemmekontor. Så nå er linsene mest forbeholdt de dagene jeg skal i butikker, siden jeg bor i Oslo og da må på med munnbindet.

Men så hender det noen dager at jeg plutselig innser at jeg er tom for et eller annet, og så må jeg ta en snartur innom butikken – med briller og munnbind. Og la meg bare si til deg som bor i en munnbind-befengt del av landet, og som ikke bruker briller: Du, brilleløse menneske, bør virkelig takke din skaper for akkurat det. For MAKAN til dårlig kombinasjon.

Å gå på butikken med munnbind og briller er som å skulle lokalisere en fjert i en gjødselfabrikk. Bare at fjerten er en boks hakkede tomater, og gjødselfabrikken er din egen private tåkeheim installert ved neseroten.

Åpenbaring

Heldigvis har jeg lært meg et triks. Hvis man bare tar seg god nok tid, finner et stille hjørne og later som om man står og, tja, mediterer blant hermetikken i noen lange minutter, letter tåken litt etter litt. Gradvis kommer ting mer til syne, og sakte, men sikkert kan jeg finne veien, lese og forstå etikettene og sikre meg at jeg ikke føres til fall, nærmere bestemt å forveksle tomatene med hermetiske erter. Apropos gjødselfabrikk, liksom. Eller kanskje heller apropos fjert.

Å gå på butikken med munnbind og briller er som å skulle lokalisere en fjert i en gjødselfabrikk.

Jeg kan ikke påstå at denne oppdagelsen egentlig har vært noen stor åndelig opplevelse. Men så en dag leste jeg et vers i min kjære bibel som likevel brakte tankene tilbake til tåkeheimen. I Johannes 16,13 sier Jesus at «når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten».

Det ordet jeg stoppet ved, var «veilede». For det slo meg at veiledning ikke er noe som gjøres i en håndvending. Det står ikke at Guds ånd skal klaske på plass kontaktlinsene, så alt blir klinkende klart på et sekund. Det står at ånden skal veilede. Åpenbare mer og mer av sannheten, så vi forstår mer av det vi leser, opplever og ser rundt oss.

Oppdagelsesferd

Tenk for en spennende reise vi faktisk er på. Gjennom livet som kristne skal vi få oppleve å se ting klarere og klarere. Litt etter litt, i det læringstempo Gud ser er riktig for oss – hver dag. Vi kan glede oss til i morgen, for Gud har mer å lære oss. Og en dag, den endelige, herlige dagen, skal alt bli helt klart. Som Paulus kunne ha formulert seg i 1. Kor 13,12: «Nå ser vi i et par briller med munnbind, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.»