«Misjonen er ikke et mål i seg selv. Målet er tilbedelse. Misjonen er midlertidig. Tilbedelsen er evig. Hensikten med misjonen er å bringe mennesker fra alle folkeslag og alle språk inn i tilbedelse av Gud.» Sitatet er fra en av morgenandaktene under NLM Indonesias feltkonferanse. Konferansen i Indonesia var i år preget av fellesskap, åndelig påfyll og en mulighet til å minne hverandre om selve kjernen i arbeidet vårt, om viktigheten av å legge alt vi gjør i Guds hender, og viktigheten av trofasthet og langsiktighet.

For en som meg, som liker å reise, fører livet i Indonesia mye godt med seg. Vi bor i et utrolig utsrakt land, avstanden fra vest til øst tilsvarer Bergen-New York og vel så det. Med over 300 ulike folkegrupper og språk sier det seg selv at reisemålene er mange og ingen turer er like.

Det var endelig påske og tid for den årlige konferansen i Indonesia. Store som små reiste til Lake Toba for å delta. Gjensynsgleden var stor og alle så fram til å tilbringe påskeuken i sammen med lek og moro. 

Jeg heter Filip og er 8 år. Jeg bor en plass vi kaller chilliøya, vi kaller den for det for menneskene her spiser masse chilli. Vi bor i nærheten av stranden, og vi er så heldige at vi kan bade der nesten hver dag.

Murni kjente at frykten grep tak i henne og ba i fortvilelse til Gud om at hvis Han hjalp henne bare denne ene gangen så skulle hun ikke be Han om noe på lenge.