Vi er i Sør-Omo, helt nede i det sørvestlige hjørnet av Etiopia. Her bor det et mellom femten og tyve større og mindre folkegrupper og dermed finnes det også mange forskjellige språk og kulturer. Mange av dem bor langs Omo elva. En av disse gruppene er Karofolket. De teller knapt to tusen mennesker.

Misjonærer ble avvist av Karo folket

På 1970 tallet kom det misjonærer til Karofolket som ønsket å forkynne evangeliet for dem. De ble ikke tatt imot med åpne armer, men ble nærmest jaget vekk derfra. I stedenfor bosatte misjonærene seg blant nabofolket, Nyangatom. Her etablerte de seg med evangeliseringsarbeid, skole, klinikk, og jordbruk med irrigasjon.

En foreldreløs gutt

For 14 år siden var det en 12 år gammel foreldreløs Karogutt som sammen med en litt eldre kamerat bestemte seg for å gå til byen Turmi, for nå ville de begynne på skole! Det tok to dager for dem å gå før de nådde byen. Ayko, som gutten heter, ble tatt opp på Mekane Yesus kirkens hostel i Turmi og begynte i 1.klasse. Han fortsatte på skolen til han ble ferdig med 8.klasse. Mens han var i Turmi, ble han kjent med evangeliet og ble kristen. Ayko viste seg å være en dyktig gutt, og da han skulle begynne i 9.klasse, begynte han på Tabor Evangelical College i Hawassa. Her fullførte han videregående, og nå er han i gang med 3.året på universitetet i Dilla. 
Ayko har i alle år vært hjemme i Karo i feriene. Han kjenner sitt folk og sin kultur og han vet at de er veldig strenge med de kulturelle tradisjoner og at de ikke ønsker noen innblanding utenfra. Likevel begynte Ayko å undervise barna i kristendom. Hans tanke var, at om barna blir kjent med Jesus, så vil det komme en forandring. Om ikke før, så når disse barna blir vokse og det er dem som blir de ”eldste” i samfunnet. Nå er det flere barn, også jenter, fra Karofolket på Mekane Yesus hostelet i Turmi.

De eldste i Karo begynner nå å innse at det kanskje var en feiltagelse å avvise de første misjonærene som kom på 70 tallet. De ser at mange fra Nyangatom har fått utdannelse og at det løfter samfunnet. Ayko er den første, og inntil videre den eneste, fra Karofolket som holder på med en universitetsutdannelse. En annen har begynt på en sykepleierutdannelse.

Mekane Yesus Evangelister til Karo

Gjennom Ayke og de andre barna fra hostelet kom det spørsmål om å få evangelister til Karo. Mekane Yesus kirken sendte de første evangelistene inn dit for tre år siden (2008). Administrativt hører de til under oss i Omo Rate, så vi reiser dit en gang i måneden.

I juni 2010 var det for første gang dåp i Karo. 22 unge mennesker (12-20 år) ble døpt. Det var fest! Og dette året (2011) ble seks av de eldste konfirmert. Jeg spurte en av de unge om det av akseptert i familien at han var blitt kristen og døpt, og han svarte at det var det ingen som forbød dem. Ennå er det ingen av de voksne som har tatt skrittet.

Kirkebygging

Vi har i ett par år planlagt å bygge en kirke i Karo. Nå har det lykkes. Vi begynte å samle materiale i vår: tre, stein, sand, jord og vann er fra området og resten har blitt transportert inn fra Arba Minch, 350 km borte. Fra første spadetak til huset stod ferdig malt og alt, tok det en måned! Det imponerte folk at det kunne gå så fort. Kirken har kostet ca 25 000 kroner.

Kirkeinnvielse

Så opprant dagen for innvielse av kirken. Det var fest! Sang og klappsalver, prosesjon, skriftlesning og bønn var alt sammen med, og vi fikk forkynt evangeliet. Og Ayko stod der foran i kirken og strålte og var tolk. Før gudstjenesten var det ”kaffe” (brygget på skallet av kaffebønnene) ettersom folk ankom, og etterpå var det bespisning. På vei hjem sa en av evangelistene: ”I dag har vi vært vitne til et bespisningsunder, akkurat som da Jesus bespiste 5000 menn foruten kvinner og barn med 5 brød og to fisk”. Vi hadde slaktet en okse og en geit som ble grillet over et bål, og det var nok til alle, selv om det var 250-300 mennesker tilstede. Så jeg er tilbøyelig til å gi ham rett (selv om det ikke ble tolv kurver til overs). 
Da vi nærmet oss slutten var det et par av de lokale eldste som tok til ordet og takka oss for at vi hadde kommet og for at vi hadde bygd kirken. Det ga oss også en anledning til å oppfordre dem til ikke bare å innta kirkebygget, men også å ta imot kirkens Herre, Jesus Kristus.

Takke og bønneemner:

• Evangelistene i Karo
• Ayko
• De unge kristen i Karo
• At også noen av de voksne og de eldste må ta imot Kristus som sin Herre